Fjellsamar: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(bilde (John Savio); sjå òg; utvalsmerking og {{f1}}) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S») |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|fjellfinn}} | |||
---- | |||
<onlyinclude>{{thumb|John Savio Fjellsame besoekjer sjoesamar.png|«Fjellsame besøkjer sjøsamar». [[Tresnitt]] av [[John Savio]].}} | <onlyinclude>{{thumb|John Savio Fjellsame besoekjer sjoesamar.png|«Fjellsame besøkjer sjøsamar». [[Tresnitt]] av [[John Savio]].}} | ||
'''[[Fjellsamar]]''', tidligare òg kalla ''fjellfinn(ar)'' eller ''fjellappar'', er [[samar]] som held til på [[høgfjellet|høgfjell]] og [[vidde]]r enten heile året eller deler av det. Næringsvegen blant fjellsamar er tradisjonelt [[reindrift]], gjerne i ''ekstensiv form'' — relativt mange dyr per familie og med vekt på kjøttproduksjon heller enn meir arbeidsintensiv mjølkeproduksjon. Fjellsamane i fjella mellom norske og svenske område har i periodar måtta betalt skatt til både Noreg og Sverige. I det minste i nyare tid er inndelinga i [[sjøsamar]], fjellsamar og [[skogssamar]] på mange vis språklig og kulturelt mindre viktig enn inndelinga i grupper etter språk. Såleis finst det fjellsamar som språklig og kulturelt er i alle fall [[nordsamar|nordsamiske]], [[lulesamar|lulesamiske]], [[pitesamar|pitesamiske]] og [[sørsamar|sørsamiske]]. </onlyinclude> | '''[[Fjellsamar]]''', tidligare òg kalla ''fjellfinn(ar)'' eller ''fjellappar'', er [[samar]] som held til på [[høgfjellet|høgfjell]] og [[vidde]]r enten heile året eller deler av det. Næringsvegen blant fjellsamar er tradisjonelt [[reindrift]], gjerne i ''ekstensiv form'' — relativt mange dyr per familie og med vekt på kjøttproduksjon heller enn meir arbeidsintensiv mjølkeproduksjon. Fjellsamane i fjella mellom norske og svenske område har i periodar måtta betalt skatt til både Noreg og Sverige. I det minste i nyare tid er inndelinga i [[sjøsamar]], fjellsamar og [[skogssamar]] på mange vis språklig og kulturelt mindre viktig enn inndelinga i grupper etter språk. Såleis finst det fjellsamar som språklig og kulturelt er i alle fall [[nordsamar|nordsamiske]], [[lulesamar|lulesamiske]], [[pitesamar|pitesamiske]] og [[sørsamar|sørsamiske]]. </onlyinclude> | ||
| Linje 4: | Linje 6: | ||
== Sjå òg == | == Sjå òg == | ||
* [[sjøsamar]] | * [[sjøsamar]] | ||
* [[bygdesamar]] | |||
* [[skogssamar]] | * [[skogssamar]] | ||
[[ | [[Kategori:Samisk historie og kultur]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{nn}} | |||
Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:11
Se også fjellfinn i Norsk historisk leksikon.
Fjellsamar, tidligare òg kalla fjellfinn(ar) eller fjellappar, er samar som held til på høgfjell og vidder enten heile året eller deler av det. Næringsvegen blant fjellsamar er tradisjonelt reindrift, gjerne i ekstensiv form — relativt mange dyr per familie og med vekt på kjøttproduksjon heller enn meir arbeidsintensiv mjølkeproduksjon. Fjellsamane i fjella mellom norske og svenske område har i periodar måtta betalt skatt til både Noreg og Sverige. I det minste i nyare tid er inndelinga i sjøsamar, fjellsamar og skogssamar på mange vis språklig og kulturelt mindre viktig enn inndelinga i grupper etter språk. Såleis finst det fjellsamar som språklig og kulturelt er i alle fall nordsamiske, lulesamiske, pitesamiske og sørsamiske.