Fjernlån: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
lenke
(→‎Historisk utvikling: nytt kulepunkt)
(lenke)
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
Nasjonalbiblioteket har utgitt Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren <ref>[http://www.nb.no/content/download/1204/22663/file/Retningslinjer+for+fjernl%C3%A5n-1.pdf Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren] (pdf-fil)</ref>. Siste utgave er revidert i 2014. Her vises det til at:  
Nasjonalbiblioteket har utgitt Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren <ref>[http://www.nb.no/content/download/1204/22663/file/Retningslinjer+for+fjernl%C3%A5n-1.pdf Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren] (pdf-fil)</ref>. Siste utgave er revidert i 2014. Her vises det til at:  


''"Fjernlån er indirekte nedfelt i Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985. I § 1 står det at folkebibliotekene er del av et nasjonalt biblioteksystem og at de skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. I § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid.''  
''"Fjernlån er indirekte nedfelt i [[Folkebibliotekloven|Lov om folkebibliotek]] av 20. desember 1985. I § 1 står det at folkebibliotekene er del av et nasjonalt biblioteksystem og at de skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. I § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid.''  


==Historisk utvikling==
==Historisk utvikling==
Linje 14: Linje 14:
*1967: Norges første edb-system i bibliotek etablert i form av automatisk produksjon av [[mikrofiche]] og bokkataloger av [[Norsk samkatalog for periodika]] (Samkatper). I spissen for dette arbeidet sto [[Per Ongstad]] ved [[Norsk Dokumentdata]].
*1967: Norges første edb-system i bibliotek etablert i form av automatisk produksjon av [[mikrofiche]] og bokkataloger av [[Norsk samkatalog for periodika]] (Samkatper). I spissen for dette arbeidet sto [[Per Ongstad]] ved [[Norsk Dokumentdata]].
*1979: Første statistikk utgitt om fjernlånet i norske fag- og forskingsbibliotek. [http://www.nb.no/nbsok/nb/296a1d57b241860ef7aa6b84f59ba9e4?index=30#43]
*1979: Første statistikk utgitt om fjernlånet i norske fag- og forskingsbibliotek. [http://www.nb.no/nbsok/nb/296a1d57b241860ef7aa6b84f59ba9e4?index=30#43]
*1999: Første felles retningslinjer for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene utgitt av [[Statens bibliotektilsyn]] og [[Riksbibliotektjenesten]] i fellesskap. [http://www.nb.no/nbsok/nb/f93dccd94e7c704b3867e3b08d01e5c7?index=45#101]
*2002: Revisjon av de felles retningslinjene for fjernlån for fjernlån for fag- og folkebiblioteksektorene, utgitt av Referanseutvalget for fjernlån. [http://www.nb.no/nbsok/nb/f93dccd94e7c704b3867e3b08d01e5c7?index=45#101]
*2010: Arbeidet starter med den nye, ifølge intensjonene altomfattende og mer brukervennlige samkatalogen [[Biblioteksøk]] [http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/om-bloggen/], som skal omfatte både fag- og folkebiblioteksektorene og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt [[Bokhylla.no]]. [http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/2010/09/biblioteks%C3%B8k/]
*2010: Arbeidet starter med den nye, ifølge intensjonene altomfattende og mer brukervennlige samkatalogen [[Biblioteksøk]] [http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/om-bloggen/], som skal omfatte både fag- og folkebiblioteksektorene og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt [[Bokhylla.no]]. [http://www.nb.no/nbdigital/bibsokblogg/2010/09/biblioteks%C3%B8k/]


*2016: Status for fjernlånet i Norge: Identifisering og lokalisering av bøker skjer ved hjelp av elektroniske kataloger som [[Sambok]],<ref>[http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok]</ref> [[Bibsys]]<ref>[http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do]</ref>  og Samsøk<ref>[http://samsok.no/ Samsøk]</ref>.
*2016: Status for fjernlånet i Norge: Identifisering og lokalisering av bøker skjer ved hjelp av elektroniske kataloger som [[Sambok]],<ref>[http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok]</ref> [[Bibsys]]<ref>[http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do]</ref>  og Samsøk<ref>[http://samsok.no/ Samsøk]</ref> og [http://www.nb.no/bibsok/start.jsf Biblioteksøk].


Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker.
Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker.
Veiledere, Administratorer
172 712

redigeringer

Navigasjonsmeny