219
redigeringer
avsnitt om låneveier og om bokhylla.no
mIngen redigeringsforklaring |
(avsnitt om låneveier og om bokhylla.no) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Andre medier enn bøker, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter som det lokale biblioteket mangler, er også å regne for fjernlån. Fjernlån er gratis for sluttbruker. | Andre medier enn bøker, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter som det lokale biblioteket mangler, er også å regne for fjernlån. Fjernlån er gratis for sluttbruker. | ||
Fjernlånet er ment å utfylle det lokale tilbudet med spesielt materiale, der man ikke kan regne med stor lokal bruk. Likevel sendes det en god del bestillinger også på vanlig, populært materiale i folkebiblioteksystemet, typisk når ventelistene blir lange og budsjettet i det lokale biblioteket ikke strekker til. Det varierer i hvilken grad bibliotek aksepterer og ekspederer slike bestillinger, men i de områdene av landet som dekkes av Norsk Bibliotektransport betyr ei ekstra bok ingen tilleggsutgift, så i eget fylke eller region kan dette føre til økt utnytting av samlingene. | |||
Det gjelder egne regler for [http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tjenester/Depotbiblioteket/Digitalt-fjernlaan digitalt fjernlån]. Et bibliotek kan på bestilling sende elektroniske artikler til andre bibliotek, men her får låneren bare tilgang på terminal i sitt bibliotek. | Det gjelder egne regler for [http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tjenester/Depotbiblioteket/Digitalt-fjernlaan digitalt fjernlån]. Et bibliotek kan på bestilling sende elektroniske artikler til andre bibliotek, men her får låneren bare tilgang på terminal i sitt bibliotek. | ||
Noe som også generer fjernlån, er tendensen de siste åra til at bibliotek gjennomgår samlingene grundig, før de kasserer i relativt stort omfang eller tilbyr materialet til Depotbiblioteket. Dette har ført til store overskrifter i pressa, men blant annet har [http://www.aftenposten.no/kultur/Sira-Myhre---Det-er-blitt-kastet-for-lite-boker-over-lang-tid-8352390.html nasjonalbibliotekaren] forsvart bibliotekene. Bibliotekene trenger mer plass når de blant annet skal være lokalsamfunnets møteplasser, og i tillegg kan kassering forsvares med Nasjonalbibliotekets omfattende digitalisering av norsk materiale, der brukerne kan lese mye av det som nå kasseres, på egne maskiner. | |||
==Historisk utvikling== | ==Historisk utvikling== | ||
Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert ''Samkatalog'', som var en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]]. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som [http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok], [[Bibsys]] [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do] og [http://samsok.no/ Samsøk]. | Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert ''Samkatalog'', som var en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]]. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som [http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok], [[Bibsys]] [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do] og [http://samsok.no/ Samsøk]. | ||
Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||