219
redigeringer
→Historisk utvikling: Påbegynner tidslinje
(→Historisk utvikling: Påbegynner tidslinje) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Historisk utvikling== | ==Historisk utvikling== | ||
* 1837: Universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo starter utgivelsen av inntil ti hefter årlig med oversikt over sin tilvekst av bøker. | |||
* 1919: [[Bibliotekkomitéen av 1919]] foreslår at det bør utgis en trykt "årlig felleskatalog over utenlandsk litteratur", nærmere bestemt tilveksten ved de 29 største fagbiblioteka. Man anbefaler departementet også å vurdere å ta med et par større folkebibliotek. | |||
* 1939: [[Norsk samkatalog]] blir en realitet, jf planene som ble lagt i 1919. Dette var en kortkatalog og en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]]. | |||
*1967: Norges første edb-system i bibliotek etablert i form av automatisk produksjon av [[mikrofiche]] og bokkataloger av Norsk samkatalog for periodika (Samkatper). I spissen for dette arbeidet sto [[Per Ongstad]] ved [[Norsk Dokumentdata]]. | |||
*1979: Første statistikk utgitt om fjernlånet i norske fag- og forskingsbibliotek. [http://www.nb.no/nbsok/nb/296a1d57b241860ef7aa6b84f59ba9e4?index=30#43] | |||
*2016: Status for fjernlånet i Norge: Identifisering og lokalisering av bøker skjer ved hjelp av elektroniske kataloger som [[Sambok]],<ref>[http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok]</ref> [[Bibsys]]<ref>[http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do]</ref> og Samsøk<ref>[http://samsok.no/ Samsøk]</ref>. | |||
Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker. | Fram til ca. 2000 fulgte de fleste fjernlånsbestillingene i folkebiblioteksystemet vedtatte ''låneveier''; bestillingene gikk fra lånerens bibliotek til det lokale fylkesbiblioteket, som lånte ut fra sin samling eller bestilte fra et tredje bibliotek; fylkesbibliotek eller UBO; etter hvert Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Deretter ble det stadig vanligere med ''fritt fjernlån'', dvs. at bibliotek sender bestillinga dit de sjøl har lokalisert boka ved hjelp av bestandsdatabaser, se ovenfor. Blant annet derfor har flere fylkesbibliotek i det siste sluttet, helt eller delvis, å tilby fjernlån og utvikle egne samlinger. Transporttilbudet til Norsk Bibliotek Transport er med på å forme fjernlånssamarbeidet etter hvilke ruter de kjører, ved at ei ekstra bok ikke betyr noen tilleggsutgift, verken for sender eller mottaker. | ||