Skribenter
95 108
redigeringer
Fjordbåttrafikken i Oslofjorden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Fjordbåttrafikken i Oslofjorden (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 08:23
, 19. feb. 2019→Vestfjorden
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (29 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg|[[Sjursøya]] med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg|[[Sjursøya]] med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]''' har sin opprinnelse tilbake til [[1850-årene]]. Også etter at jernbanen åpnet i traktene omkring begge sidene av Oslofjorden, var lokalbåtene viktig både for gods og passasjertrafikken og økte i omfang. På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | '''[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]''' har sin opprinnelse tilbake til [[1850-årene]]. Også etter at jernbanen åpnet i traktene omkring begge sidene av Oslofjorden, var lokalbåtene viktig både for gods og passasjertrafikken og økte i omfang. På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til [[Drøbak]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Særlig utbyggingen av sommerhus og fritidshus fra 1870-årene viktig for trafikkgrunnlaget, og skapte også begrepet «[[Pappabåtene|Pappabåter]]». Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av | {{thumb|Pappabåter.jpg|[[Pappabåtene]]s avgang kl 16:30 røyla hele [[Pipervika]] med sotrøyken fra alle skorsteinene.|[[Oslo byarkiv]]|1950-årene?}} | ||
Særlig utbyggingen av sommerhus og fritidshus fra 1870-årene viktig for trafikkgrunnlaget, og skapte også begrepet «[[Pappabåtene|Pappabåter]]». Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk overfra å være fiskerområder til ferieområder. | |||
Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunnefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. En rekke av bryggealeggene på disse anløpstedene finnes fortsatt. | |||
== Indre Oslofjord == | == Indre Oslofjord == | ||
Hjuldamperen D/S «Dragen», eid av [[Christiania og Omegn Dampskibsselskab]] gikk fra [[1856]] i den første lokalruten i indre Oslofjord. Ruten gikk mellom Bunnefjorden, byen og [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], hvor den anløp en ny brygge på [[Kadettangen (Bærum)|Kadettangen]]. | |||
=== Bygdøyfergene === | |||
{{thumb|Oslo havn. Fra Utstikker A.jpg|«Framnæs 5» ved Utstikker A (i dag Rådhusbrygge 1) på [[Rådhusbryggene]] i [[Oslo havn]]. [[Restaurant Skansen (Oslo)|Restaurant Skansen]] oppe på [[Akershus slott og festning|festningsvollene]] til høyre.|[[Karl Harstad]]/[[Oslo byarkiv]]}} | |||
Første ruten innenfor byens nåværende grenser kom allerede året etter, da et provat interesseselskap åpnet en rute mellom [[Ladegaardsøen]] og Christiania med hjuldamperen «Bygdø». I [[1865]] ble denne ruten fornyet av det nystartede selskapet Ladegaardsøens Dampskibsselskab, senere navn var Bygdø Dampskibsselskab med det nye dampskipet [[Oscar (passasjerfartøy 1865)|«Oscar»]]. Denne ruten gikk mellom Pipervika og Langvik på Bygdøy. | |||
I 1884 fikk dette selskapet konkurranse av Bygdø nye Dampskibselskab som hadde sikret seg rettigheter til anløp som lå under [[Bygdøy kongsgård]]. Dette var i [[Frognerkilen]]: Sæterhytten, [[Rodeløkka (strøk)|Rohdeløkken]] og [[Oscarshall]], og ved [[Bestumkilen]]: [[Bygdøy sjøbad|Bygdø Sjøbad]]. Selskapet hadde de tre små dampskipene «Eugen», «Axel» og «Carl», og de satte i 1890-årene også inn de store skipene D/S [[Oscar (passasjerfartøy 1888)|«Oscar»]] og D/S «Bygdø». | |||
Ladegaardsøens Dampskibsselskab satte da inn de to symmetriske toretningsfergene «[[Vestfjorden (passasjerfartøy 1892)|Louise I]]» og «[[Louise (passasjerfartøy 1898)|Louise II]]», og i 1897 kom Huk Aktieselskab med de nye Framnesfergene som utkonkurrerte de kostnadskrevende store fartøyene D/S «Oscar» og D/S «Bygdø» til Bygdø nye Dampskibselskab. Framnesfergene var en fergetype som skulle dominere fergetrafikken til Bygdøy i mange år framover. Huk A/S satte inn de fem fergene «[[D/S «Framnæs» (1908)|Framnæs» 1-5]], og ble fra 1912 enerådende på denne ruten. Framnesfergene var små og praktiske toretningsferger og gikk mellom [[Framnes (Oslo)|Framnes]] ved [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] og Bygdøy, og mellom Bygdøy og Pipervika. | |||
Dyrtiden under [[første verdenskrig]] gjorde kullprisene så høye at Huk A/S gikk konkurs i 1917, men det nydannede Skbsaktieselskabet Bygdøfærgerne tok over og videreførte driften. Fra 1951 overtok Båtservice drifting av dette selskapet, og fergetrafikken fra Pipervika til Bygdøy er videreført gjennom [[Bygdøyfergene]], men fra 1948 bare i sommersesongen. | |||
=== Bekkelagsøyene === | |||
{{thumb|Ceres ved Malmøya brygge 1897.jpg|D/S «Ceres» ved brygga på [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]].|[[Oslo museum]]|1897}} | |||
Selskapet Christiania-Oslo Dampskibsselskab åpnet i 1866 en rute fra [[Palébryggen]] til øyene utenfor Bekkelaget som nå har broforbindelse, som [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]], [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]]. Den første ruten gikk til Ormøya med D/S «Sirius». | |||
Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene. | |||
=== Ingierstrand bad === | |||
Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene fra 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. | |||
=== Havneøyene === | |||
Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene. | |||
I dag er det helårs båttrafikk fra Vippetangen til Hovedøya, [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Gressholmen (Oslo)|Gressholmen]]/[[Heggholmen (Oslo)|Heggholmen]], [[Lindøya]], og [[Nakholmen]], mens [[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene]] har kun sommertrafikk. | |||
== Vestfjorden == | |||
{{thumb|Duen 2.jpg|Duen II gikk i ytre rute til Sætre, her ved [[Rådhusbryggene]] med [[Akershus festning]] i bakgrunnen.|[[AB-leksikon]]}} | |||
{{Utdypende artikkel|Båttrafikk i Asker og Bærum}} | |||
Den første rutebåten fra byen til [[Snarøya]] kom i 1867 med [[Snar (rutebåt 1867)|D/S «Snar»]]. | |||
[[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)|Huk]], [[Snarøya (Bærum)|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)|Leangen]], [[Konglungen (Asker)|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)|Vollen]]). | |||
I 1877 fikk Christiania-Sætre Dampskibselskab [[Duen (passasjerfartøy 1877)|D/S «Duen»]] som gikk mellom byen og [[Sætre (Hurum)|Sætre]] og [[Drøbak]], senere bare langs [[Asker|Askerlandet]]. I 1893 ble denne overtatt av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum som bygde ut et større rutenett i regionen. | |||
I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)|Storøya]], [[Langodden (Bærum)|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]]. I 1912 ble «Sartor» avløst av [[Vestfjorden (passasjerfartøy 1892)|D/S «Vestfjorden»]], tidligere «Louise I» som hadde gått til Bygdøy. | |||
[[Asker (rutebåt 1893)|D/S «Asker»]] kom i 1893, og fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)|D/S «Sport»]] kom i 1898. | |||
[[Duen (passasjerfartøy 1877)|D/S «Duen II»]], tidligere D/S «Hindenburg» ble kjøpt i 1919 og gikk i den ytre ruten til Sætre. | |||
Dampskipenes tidsalder på [[Vestfjorden (Oslofjorden)|Vestfjorden]] varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud. | |||
== Nesoddbåtene == | == Nesoddbåtene == | ||
{{thumb|Nesoddbåtene.jpg|Nesoddbåter ved [[Rådhusbryggene]] i [[Oslo havn]].|[[Henriksen & Steen]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1930-årene}} | |||
{{Utdypende artikkel|Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap}} | {{Utdypende artikkel|Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap}} | ||
A/S Bundefjord Dampskibsselskab ble stiftet i 1874 og drev rutetrafikk | A/S Bundefjord Dampskibsselskab ble stiftet i 1874 og drev rutetrafikk på strekningen fra Kristiania til Nesodden. Den første båten som ble brukt var hjuldamperen D/S «Bundefjord» som kom fra [[Storbritannia]], med denne ble allerede året etter ble erstattet av en skruebåt med samme navn. | ||
Selskpet utvidet raskt og fikk en rekke anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. | Selskpet utvidet raskt og fikk en rekke anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. | ||
== Idag == | == Idag == | ||
Etter opprettelsen av [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] fikk etter hvert alle rutebåtene i Oslofjorden fast kontraktkjøring. Dermed var det finansielle grunnlaget betydelig bedret, og rammebetingelsene ble stabile | Etter opprettelsen av [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] fikk etter hvert alle rutebåtene i Oslofjorden fast kontraktkjøring. Dermed var det finansielle grunnlaget betydelig bedret, og rammebetingelsene ble stabile. | ||
I 2007 ble Nesoddbåtene og hurtigbåten til [[Slemmestad]] lagt ut på anbud. Anbudet ble vunnet av selskapet [[Nor-Ferger AS]], et datterselskap av [[Tide og Stavangerske Dampskipsselskap]]. Sommeren 2009 kom det nye båter inn i trafikken. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 26: | Linje 68: | ||
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]] | [[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]] | ||
[[Kategori:Ferjesamband]] | |||
[[Kategori:Sjøfart]] | [[Kategori:Sjøfart]] | ||
[[Kategori:Oslofjorden]] | [[Kategori:Oslofjorden]] | ||