Skribenter
94 698
redigeringer
Fjordbåttrafikken i Oslofjorden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Fjordbåttrafikken i Oslofjorden (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 08:23
, 19. feb. 2019→Vestfjorden
| (14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Ladegaardsøens Dampskibsselskab satte da inn de to symmetriske toretningsfergene «[[Vestfjorden (passasjerfartøy 1892)|Louise I]]» og «[[Louise (passasjerfartøy 1898)|Louise II]]», og i 1897 kom Huk Aktieselskab med de nye Framnesfergene som utkonkurrerte de kostnadskrevende store fartøyene D/S «Oscar» og D/S «Bygdø» til Bygdø nye Dampskibselskab. Framnesfergene var en fergetype som skulle dominere fergetrafikken til Bygdøy i mange år framover. Huk A/S satte inn de fem fergene «[[D/S «Framnæs» (1908)|Framnæs» 1-5]], og ble fra 1912 enerådende på denne ruten. Framnesfergene var små og praktiske toretningsferger og gikk mellom [[Framnes (Oslo)|Framnes]] ved [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] og Bygdøy, og mellom Bygdøy og Pipervika. | Ladegaardsøens Dampskibsselskab satte da inn de to symmetriske toretningsfergene «[[Vestfjorden (passasjerfartøy 1892)|Louise I]]» og «[[Louise (passasjerfartøy 1898)|Louise II]]», og i 1897 kom Huk Aktieselskab med de nye Framnesfergene som utkonkurrerte de kostnadskrevende store fartøyene D/S «Oscar» og D/S «Bygdø» til Bygdø nye Dampskibselskab. Framnesfergene var en fergetype som skulle dominere fergetrafikken til Bygdøy i mange år framover. Huk A/S satte inn de fem fergene «[[D/S «Framnæs» (1908)|Framnæs» 1-5]], og ble fra 1912 enerådende på denne ruten. Framnesfergene var små og praktiske toretningsferger og gikk mellom [[Framnes (Oslo)|Framnes]] ved [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] og Bygdøy, og mellom Bygdøy og Pipervika. | ||
Dyrtiden under [[første verdenskrig]] gjorde kullprisene så høye at Huk A/S gikk konkurs i 1917, men det nydannede Skbsaktieselskabet Bygdøfærgerne tok over og videreførte driften. Fra 1951 overtok Båtservice drifting av dette selskapet, og fergetrafikken fra Pipervika til Bygdøy er videreført, men fra 1948 bare i sommersesongen. | Dyrtiden under [[første verdenskrig]] gjorde kullprisene så høye at Huk A/S gikk konkurs i 1917, men det nydannede Skbsaktieselskabet Bygdøfærgerne tok over og videreførte driften. Fra 1951 overtok Båtservice drifting av dette selskapet, og fergetrafikken fra Pipervika til Bygdøy er videreført gjennom [[Bygdøyfergene]], men fra 1948 bare i sommersesongen. | ||
=== | === Bekkelagsøyene === | ||
Selskapet Christiania-Oslo Dampskibsselskab åpnet i 1866 en rute fra [[Palébryggen]] til øyene utenfor Bekkelaget som nå har broforbindelse, som [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]], [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] | {{thumb|Ceres ved Malmøya brygge 1897.jpg|D/S «Ceres» ved brygga på [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]].|[[Oslo museum]]|1897}} | ||
Selskapet Christiania-Oslo Dampskibsselskab åpnet i 1866 en rute fra [[Palébryggen]] til øyene utenfor Bekkelaget som nå har broforbindelse, som [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]], [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]]. Den første ruten gikk til Ormøya med D/S «Sirius». | |||
Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene. | Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene. | ||
=== Ingierstrand bad === | |||
Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene fra 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. | |||
=== Havneøyene === | |||
Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene. | Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene. | ||
I dag er det helårs båttrafikk fra Vippetangen til Hovedøya, [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Gressholmen (Oslo)|Gressholmen]], [[Lindøya]], og [[Nakholmen]], mens [[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene]] har kun sommertrafikk. | I dag er det helårs båttrafikk fra Vippetangen til Hovedøya, [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Gressholmen (Oslo)|Gressholmen]]/[[Heggholmen (Oslo)|Heggholmen]], [[Lindøya]], og [[Nakholmen]], mens [[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene]] har kun sommertrafikk. | ||
== Vestfjorden == | == Vestfjorden == | ||
{{thumb|Duen 2.jpg|Duen II gikk i ytre rute til Sætre, her ved [[Rådhusbryggene]] med [[Akershus festning]] i bakgrunnen.|[[AB-leksikon]]}} | |||
{{Utdypende artikkel|Båttrafikk i Asker og Bærum}} | {{Utdypende artikkel|Båttrafikk i Asker og Bærum}} | ||
Den første rutebåten fra byen til [[Snarøya]] kom i 1867 med [[Snar (rutebåt 1867)|D/S «Snar»]]. | |||
[[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)|Huk]], [[Snarøya (Bærum)|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)|Leangen]], [[Konglungen (Asker)|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)|Vollen]]). | |||
I 1877 fikk Christiania-Sætre Dampskibselskab [[Duen (passasjerfartøy 1877)|D/S «Duen»]] som gikk mellom byen og [[Sætre (Hurum)|Sætre]] og [[Drøbak]], senere bare langs [[Asker|Askerlandet]]. I 1893 ble denne overtatt av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum som bygde ut et større rutenett i regionen. | |||
I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)|Storøya]], [[Langodden (Bærum)|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]]. I 1912 ble «Sartor» avløst av [[Vestfjorden (passasjerfartøy 1892)|D/S «Vestfjorden»]], tidligere «Louise I» som hadde gått til Bygdøy. | |||
[[Asker (rutebåt 1893)|D/S «Asker»]] kom i 1893, og fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)|D/S «Sport»]] kom i 1898. | |||
[[Duen (passasjerfartøy 1877)|D/S «Duen II»]], tidligere D/S «Hindenburg» ble kjøpt i 1919 og gikk i den ytre ruten til Sætre. | |||
Dampskipenes tidsalder på [[Vestfjorden (Oslofjorden)|Vestfjorden]] varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud. | |||
== Nesoddbåtene == | == Nesoddbåtene == | ||
{{thumb|Nesoddbåtene.jpg|Nesoddbåter ved [[Rådhusbryggene]] i [[Oslo havn]].|[[Henriksen & Steen]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1930-årene}} | |||
{{Utdypende artikkel|Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap}} | {{Utdypende artikkel|Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap}} | ||
A/S Bundefjord Dampskibsselskab ble stiftet i 1874 og drev rutetrafikk | A/S Bundefjord Dampskibsselskab ble stiftet i 1874 og drev rutetrafikk på strekningen fra Kristiania til Nesodden. Den første båten som ble brukt var hjuldamperen D/S «Bundefjord» som kom fra [[Storbritannia]], med denne ble allerede året etter ble erstattet av en skruebåt med samme navn. | ||
Selskpet utvidet raskt og fikk en rekke anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. | Selskpet utvidet raskt og fikk en rekke anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. | ||
== Idag == | == Idag == | ||
Etter opprettelsen av [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] fikk etter hvert alle rutebåtene i Oslofjorden fast kontraktkjøring. Dermed var det finansielle grunnlaget betydelig bedret, og rammebetingelsene ble stabile | Etter opprettelsen av [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] fikk etter hvert alle rutebåtene i Oslofjorden fast kontraktkjøring. Dermed var det finansielle grunnlaget betydelig bedret, og rammebetingelsene ble stabile. | ||
I 2007 ble Nesoddbåtene og hurtigbåten til [[Slemmestad]] lagt ut på anbud. Anbudet ble vunnet av selskapet [[Nor-Ferger AS]], et datterselskap av [[Tide og Stavangerske Dampskipsselskap]]. Sommeren 2009 kom det nye båter inn i trafikken. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||