Skribenter
94 698
redigeringer
Fjordbåttrafikken i Oslofjorden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Fjordbåttrafikken i Oslofjorden (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 08:23
, 19. feb. 2019→Vestfjorden
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Dyrtiden under [[første verdenskrig]] gjorde kullprisene så høye at Huk A/S gikk konkurs i 1917, men det nydannede Skbsaktieselskabet Bygdøfærgerne tok over og videreførte driften. Fra 1951 overtok Båtservice drifting av dette selskapet, og fergetrafikken fra Pipervika til Bygdøy er videreført gjennom [[Bygdøyfergene]], men fra 1948 bare i sommersesongen. | Dyrtiden under [[første verdenskrig]] gjorde kullprisene så høye at Huk A/S gikk konkurs i 1917, men det nydannede Skbsaktieselskabet Bygdøfærgerne tok over og videreførte driften. Fra 1951 overtok Båtservice drifting av dette selskapet, og fergetrafikken fra Pipervika til Bygdøy er videreført gjennom [[Bygdøyfergene]], men fra 1948 bare i sommersesongen. | ||
=== | === Bekkelagsøyene === | ||
{{thumb|Ceres ved Malmøya brygge 1897.jpg|D/S «Ceres» ved brygga på [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]].|[[Oslo museum]]|1897}} | {{thumb|Ceres ved Malmøya brygge 1897.jpg|D/S «Ceres» ved brygga på [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]].|[[Oslo museum]]|1897}} | ||
Selskapet Christiania-Oslo Dampskibsselskab åpnet i 1866 en rute fra [[Palébryggen]] til øyene utenfor Bekkelaget som nå har broforbindelse, som [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]], [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]]. Den første ruten gikk til Ormøya med D/S «Sirius». | Selskapet Christiania-Oslo Dampskibsselskab åpnet i 1866 en rute fra [[Palébryggen]] til øyene utenfor Bekkelaget som nå har broforbindelse, som [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]], [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]]. Den første ruten gikk til Ormøya med D/S «Sirius». | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene. | Fra 1872 satte selskapet inn D/S «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)|Ceres]]». Selskapet gikk konkurs i 1876 etter en uheldig hendelse med en passasjer, og «Ceres» ble overtatt av det nye selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab som seilte til disse øyene. | ||
Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. | === Ingierstrand bad === | ||
Det var båtrute til [[Ingierstrand bad]] fra Pipervika i årene fra 1934 og fram til [[andre verdenskrig]] da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. | |||
=== Havneøyene === | |||
Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene. | Til øyene i Oslo havn, og da særlig [[Hovedøya]] kom igang gjennom Kristiania Færge Indretning med robåter. I 1906 ble det satt inn en motorbåt til Hovedøya. I 1910 satte Kristiania Kommunale Bad inn såkalte badebåter, den første var «Sjøbad 1» til øyene som et folkehelsetiltak. Båtene gikk under det folkelige navnet «badebaljer». I 1911 ble M/B «Hægholmen» og i 1914 M/B «Græsholmen» satt inn i trafikk på øyene. | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
== Vestfjorden == | == Vestfjorden == | ||
{{thumb|Duen 2.jpg|Duen II gikk i ytre rute til Sætre, her ved [[Rådhusbryggene]] med [[Akershus festning]] i bakgrunnen.|[[AB-leksikon]]}} | |||
{{Utdypende artikkel|Båttrafikk i Asker og Bærum}} | {{Utdypende artikkel|Båttrafikk i Asker og Bærum}} | ||
Den første rutebåten fra byen til [[Snarøya]] kom i 1867 med [[Snar (rutebåt 1867)|D/S «Snar»]]. | |||
[[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)|Huk]], [[Snarøya (Bærum)|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)|Leangen]], [[Konglungen (Asker)|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)|Vollen]]). | [[D/S «Vesta»]] hadde fra 1871 anløp på [[Huk (Oslo)|Huk]], [[Snarøya (Bærum)|Snarøya]], [[Gåsøya (Bærum)|Gåsøya]], [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Leangen (gård i Asker)|Leangen]], [[Konglungen (Asker)|Konglungen]] og [[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]] ([[Vollen (Asker)|Vollen]]). | ||
I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)|Storøya]], [[Langodden (Bærum)|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]]. | I 1877 fikk Christiania-Sætre Dampskibselskab [[Duen (passasjerfartøy 1877)|D/S «Duen»]] som gikk mellom byen og [[Sætre (Hurum)|Sætre]] og [[Drøbak]], senere bare langs [[Asker|Askerlandet]]. I 1893 ble denne overtatt av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum som bygde ut et større rutenett i regionen. | ||
I 1883 anløp [[Sartor (passasjerfartøy 1879)|D/S «Sartor»]] [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Nesbukta (Asker)|Nesbukta]], [[Slependen]], [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], [[Høvikodden]], [[Høvik Glassverk]], [[Storøya (Bærum)|Storøya]], [[Langodden (Bærum)|Langodden]] og Strøms brygge på [[Snarøya]]. I 1912 ble «Sartor» avløst av [[Vestfjorden (passasjerfartøy 1892)|D/S «Vestfjorden»]], tidligere «Louise I» som hadde gått til Bygdøy. | |||
[[Asker (rutebåt 1893)|D/S «Asker»]] kom i 1893, og fjordtrafikkens raskeste damper, [[Sport (passasjerfartøy 1898)|D/S «Sport»]] kom i 1898. | |||
[[Duen (passasjerfartøy 1877)|D/S «Duen II»]], tidligere D/S «Hindenburg» ble kjøpt i 1919 og gikk i den ytre ruten til Sætre. | |||
Dampskipenes tidsalder på [[Vestfjorden (Oslofjorden)|Vestfjorden]] varte i rundt 100 år, fra ca.1850 til 1950. Vinteren 1946/47 var den siste med båtforbindelse til Vestfjorden vinterstid. Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som var den viktigste aktøren, gikk konkurs i 1951, og i 1952 ble skipene solgt. Etter dette var det stort sett bare øyene som hadde et visst båttilbud. | |||
== Nesoddbåtene == | == Nesoddbåtene == | ||