Fjotland kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
plukk
Ingen redigeringsforklaring
m (plukk)
Linje 3: Linje 3:
I kyrkjeleg samanheng var Fjotland eit [[anneks]] til Kvinesdal inntil [[1753]], da prestegjeldet blei delt, og Fjotland blei anneks til [[Øvre Kvinesdal prestegjeld]]. I [[1841]] blei Fjotland overført til [[Nedre Kvinesdal prestegjeld]], og 16 år etter, i [[1857]], blei Fjotland eit [[prestegjeld]] for seg sjølv. Dette sto ved lag inntil [[1970]], da Fjotland prestegjeld blei nedlagt og slege saman med Kvinesdal prestegjeld.
I kyrkjeleg samanheng var Fjotland eit [[anneks]] til Kvinesdal inntil [[1753]], da prestegjeldet blei delt, og Fjotland blei anneks til [[Øvre Kvinesdal prestegjeld]]. I [[1841]] blei Fjotland overført til [[Nedre Kvinesdal prestegjeld]], og 16 år etter, i [[1857]], blei Fjotland eit [[prestegjeld]] for seg sjølv. Dette sto ved lag inntil [[1970]], da Fjotland prestegjeld blei nedlagt og slege saman med Kvinesdal prestegjeld.


Da [[formannskapslovene]] blei innført [[1. januar]] [[1838]], blei Fjotland eit eige [[herred]] (kommune), men allereie i [[1841]], på ei tid da det var 980 innbyggjarar i Fjotland, blei herredet slege saman med det daverande Kvinesdal herred. I [[1858]], meir eller mindre samstundes med at Fjotland blei eit ege prestegjeld, fekk Fjotland nok ein gong status som eit eige herred. Folketalet var da gått opp til 1 044. [[1. januar]] [[1963]] blei Fjotland atter ein gong slege saman med Kvinesdal, inkludert [[Feda]], og seinare har Fjotland vore ein del av Kvinesdal kommune.
Da [[formannskapslovene]] blei innført [[1. januar]] [[1838]], blei Fjotland eit eige [[herred]] (kommune), men allereie i [[1841]], på ei tid da det var 980 innbyggjarar i Fjotland, blei herredet slege saman med det daverande Kvinesdal herred. I [[1858]], meir eller mindre samstundes med at Fjotland blei eit ege prestegjeld, fekk Fjotland nok ein gong status som eit eige herred. Folketalet var da gått opp til 1044. [[1. januar]] [[1963]] blei Fjotland atter ein gong slege saman med Kvinesdal, inkludert [[Feda]], og seinare har Fjotland vore ein del av Kvinesdal kommune.
 
Gamle Fjotland kommune er den delen av Kvinesdal som framleis har nynorsk som opplæringsspråk i skulen og nynorsk [[liturgi]] i kyrkja. I [[1908]] gjekk fem av skulekrinsane i bygda over til landsmål (nynorsk) som opplæringsmål. Blant desse var [[Kvinlog skule]], som stadfesta sitt nynorskstandpunkt i ei skulerøysting i [[2007]]. I 1918, som første kyrkjelyd i Vest-Agder, tok Fjotland i bruk landsmålet som liturgispråk.


Gamle Fjotland kommune er den delen av Kvinesdal som framleis har nynorsk som opplæringsspråk i skulen og nynorsk [[liturgi]] i kyrkja. I [[1908]] gjekk fem av skulekrinsane i bygda over til landsmål (nynorsk) som opplæringsmål. Blant desse var [[Kvinlog skule]], som stadfesta sitt nynorskstandpunkt i ei skulerøysting i [[2007]]. I [[1918]], som første kyrkjelyd i [[Vest-Agder]], tok Fjotland i bruk landsmålet som liturgispråk.


== Arkivkjelder frå Fjotland kommune ==
== Arkivkjelder frå Fjotland kommune ==
Dei kommunale arkivkjeldene for Fjotland kommune fins i dag hos [Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]. Dette inkluderer protokollar frå til dømes kommunestyre, fattigstyre og skolestyre og arkiv med mellom anna personopplysningar slik som klientarkiv, skatteprotokollar, men og skoleprotokollar.  
Dei kommunale arkivkjeldene for Fjotland kommune fins i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKS). Dette inkluderer protokollar frå til dømes kommunestyre, fattigstyre og skolestyre og arkiv med mellom anna personopplysningar slik som klientarkiv, skatteprotokollar, men og skoleprotokollar.  


[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Vest-Agder]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Vest-Agder]]