Skribenter
95 453
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Det eldste lovbud om tømmerfløting er lenseforordningen av 1794. Siden ble fløtingen regulert av vassdragsloven av 1940. | Det eldste lovbud om tømmerfløting er lenseforordningen av 1794. Siden ble fløtingen regulert av vassdragsloven av 1940. | ||
Fløternes oppgave er å passer på at stokkene ikke vaser seg sammen eller blir liggende etter på land. I norske vassdrag har man hovedsaklig drevet med løsfløting, men i store kanaliserte vassdrag, som gjennom [[Haldenkanalen]] og [[Telemarkskanalen]], og over innsjøer ble det fløtet tømmerbunter. I de mindre vassdragene ble det helst fløtet i flomtidene ved vår og høst. I disse ble det i stor grad samlet vann ved at det ble bygget såkalte fløtningsdammer øverst i bekker og elver. Det finnes fortsatt mange spor i terrenget etter dette. Noen steder ble det bygget [[Leksikon:Kjerrat|kjerrater]] for å komme over høydedrag og over i andre og mer hensiktsmessige vassdrag, for eksempel [[kjerraten i Åsa]]. | Fløternes oppgave er å passer på at stokkene ikke vaser seg sammen eller blir liggende etter på land. I norske vassdrag har man hovedsaklig drevet med løsfløting, men i store kanaliserte vassdrag, som gjennom [[Haldenkanalen]] og [[Telemarkskanalen]], og over innsjøer ble det fløtet tømmerbunter. Tømmeret ble her samlet i [[lenseanlegg]] eller [[tømmerhengsle]]r og slepet ved hjelp av slepebåter. | ||
I de mindre vassdragene ble det helst fløtet i flomtidene ved vår og høst. I disse ble det i stor grad samlet vann ved at det ble bygget såkalte fløtningsdammer øverst i bekker og elver. Det finnes fortsatt mange spor i terrenget etter dette. Noen steder ble det bygget [[Leksikon:Kjerrat|kjerrater]] for å komme over høydedrag og over i andre og mer hensiktsmessige vassdrag, for eksempel [[kjerraten i Åsa]]. | |||
== Opphør == | == Opphør == | ||