Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
En tid sto vassdragene dramatisk i sentrum for nasjonens politikk. Utenlandske og norske spekulanters storstilte oppkjøp av norske fossefall førte til at Stortinget hals over hode i 1906 vedtok en midlertidig konsesjonslov for å regulere oppkjøpet. Vassdrag og fossefall var en viktig nasjonal ressurs som landet burde ha kontroll med. I ettertid er vedtaket mest kjent ved uttrykket Panikkloven. | En tid sto vassdragene dramatisk i sentrum for nasjonens politikk. Utenlandske og norske spekulanters storstilte oppkjøp av norske fossefall førte til at Stortinget hals over hode i 1906 vedtok en midlertidig konsesjonslov for å regulere oppkjøpet. Vassdrag og fossefall var en viktig nasjonal ressurs som landet burde ha kontroll med. I ettertid er vedtaket mest kjent ved uttrykket Panikkloven. | ||
Den politiske enighet fra 1906 sprakk alt året etter ved striden om Mjøsreguleringen. [[Glommens og Laagens Brukseierforening]] hadde fått konsesjon på å bygge en reguleringsdam med sluse ved Svanfoss i [[Vorma]]. Dette tiltaket ville øke Glommas vintervannføring med 100 m³ i sekundet, som til tider innebar en fordobling av vannføringen. Tillatelsen var gitt i medhold av §25 i Vassdragsloven. Venstre innledet en storm mot regjeringen [[Christian Michelsens regjering|Michelsen]] fordi saken ikke var tatt opp i Stortinget. Stortinget nedsatte en spesialkomité for den videre behandling av saken. I pressen ble det ført en meget bitter debatt da det ble klart at regjeringen stod i fare for å bli felt. Debatten i Stortinget ble også tilspisset, fordi utfallet var uvisst. Statsminister [[Christian Michelsen]] stilte kabinettsspørsmål på saken og halte den så vidt i land med 63 mot 60 stemmer. Mjøsreguleringen var blitt rikspolitikk. | Den politiske enighet fra 1906 sprakk alt året etter ved striden om Mjøsreguleringen. [[Glommens og Laagens Brukseierforening]] hadde fått konsesjon på å bygge en [[Svanfoss dam og sluse|reguleringsdam med sluse ved Svanfoss]] i [[Vorma]]. Dette tiltaket ville øke Glommas vintervannføring med 100 m³ i sekundet, som til tider innebar en fordobling av vannføringen. Tillatelsen var gitt i medhold av §25 i Vassdragsloven. Venstre innledet en storm mot regjeringen [[Christian Michelsens regjering|Michelsen]] fordi saken ikke var tatt opp i Stortinget. Stortinget nedsatte en spesialkomité for den videre behandling av saken. I pressen ble det ført en meget bitter debatt da det ble klart at regjeringen stod i fare for å bli felt. Debatten i Stortinget ble også tilspisset, fordi utfallet var uvisst. Statsminister [[Christian Michelsen]] stilte kabinettsspørsmål på saken og halte den så vidt i land med 63 mot 60 stemmer. Mjøsreguleringen var blitt rikspolitikk. | ||
Allerede dagen etter avstemningen om Mjøsreguleringen hadde opposisjonen vunnet en seier ved at §25 i Vassdragsloven fikk den tilføyelsen at Kongen kunne gi den nødvendige tillatelse til konsesjon når han antok det stemte med statens og allmennhetens behov. Med én stemmes overvekt ble forslaget vedtatt i [[Lagtinget]]. Selv om noen av regjeringens medlemmer gikk inn for å nekte sanksjon, bøyde Christian Michelsen seg av utenrikspolitiske grunner, som ikke hadde noe med lovsaken å gjøre. | Allerede dagen etter avstemningen om Mjøsreguleringen hadde opposisjonen vunnet en seier ved at §25 i Vassdragsloven fikk den tilføyelsen at Kongen kunne gi den nødvendige tillatelse til konsesjon når han antok det stemte med statens og allmennhetens behov. Med én stemmes overvekt ble forslaget vedtatt i [[Lagtinget]]. Selv om noen av regjeringens medlemmer gikk inn for å nekte sanksjon, bøyde Christian Michelsen seg av utenrikspolitiske grunner, som ikke hadde noe med lovsaken å gjøre. | ||
| Linje 122: | Linje 122: | ||
Vassdragene har til alle tider måttet undergå større og mindre tilpasninger for at fløtingen skulle bli enklere og sikrere. Både fløtningsdammer, [[tømmerrenne]]r, [[skådam]]mer, sluser, kanaler og andre utbedringer har bidratt til dette. Her er noen eksempler: | Vassdragene har til alle tider måttet undergå større og mindre tilpasninger for at fløtingen skulle bli enklere og sikrere. Både fløtningsdammer, [[tømmerrenne]]r, [[skådam]]mer, sluser, kanaler og andre utbedringer har bidratt til dette. Her er noen eksempler: | ||
{{thumb|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg|[[DS «Turisten»]] passerer tømmer i Kilesjøen ([[Øymarksjøen]]).|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1925}} | {{thumb|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg|[[DS «Turisten»]] passerer tømmer i Kilesjøen ([[Øymarksjøen]]).|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1925}} | ||
I [[1849]] ble [[Engebret Soot]]s kanal i [[Eidskog]] anlagt. I 1854 ga Stortinget støtte til flere store kanalprosjekter; kanalen [[Skien]]-[[Norsjø]] og kanalen i [[Haldenvassdraget]]. Kanalen Norsjø-[[Bandak]] ble ferdigstilt i 1892. Det ble også bygd en del mindre anlegg – slusene i Storstraumen i [[Bygland]] i 1869, [[Tista]] kanal i [[Halden]] i 1909, Svanfoss | I [[1849]] ble [[Engebret Soot]]s kanal i [[Eidskog]] anlagt. I 1854 ga Stortinget støtte til flere store kanalprosjekter; kanalen [[Skien]]-[[Norsjø]] og kanalen i [[Haldenvassdraget]]. Kanalen Norsjø-[[Bandak]] ble ferdigstilt i 1892. Det ble også bygd en del mindre anlegg – slusene i Storstraumen i [[Bygland]] i 1869, [[Tista]] kanal i [[Halden]] i 1909, [[Svanfoss sluse]] i [[Vorma]] i 1912 og slusene Småstrøm og Storstrøm mellom Vråvatn og Nisser i 1914. | ||
Glomma med sine 600 km hadde flere vanskelige hindre på sin vei ut mot kysten. Sommeren 1849 ble det tatt i bruk slepebåt på [[Øyeren]]. Helgebysteinen i [[Sarpsfossen]], som ødela mye tømmer, ble sprengt bort i 1852. Disse tiltakene alene førte til en effektiv forbedring av fløtningen, noe som resulterte i økt trelasteksport fra både [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]]. Den særegne lensevirksomheten ved [[Bingen]] og [[Fetsund]] er behandlet i eget avsnitt. | Glomma med sine 600 km hadde flere vanskelige hindre på sin vei ut mot kysten. Sommeren 1849 ble det tatt i bruk slepebåt på [[Øyeren]]. Helgebysteinen i [[Sarpsfossen]], som ødela mye tømmer, ble sprengt bort i 1852. Disse tiltakene alene førte til en effektiv forbedring av fløtningen, noe som resulterte i økt trelasteksport fra både [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]]. Den særegne lensevirksomheten ved [[Bingen]] og [[Fetsund]] er behandlet i eget avsnitt. | ||
I sørenden av Øyeren ble tømmerbuntene løst opp og stokkene fløtet enkeltvis videre nedover til det kom til sorteringsanlegget Glennetangen | I sørenden av Øyeren ble tømmerbuntene løst opp og stokkene fløtet enkeltvis videre nedover til det kom til sorteringsanlegget [[Glennetangen lense]] i [[Østfold]]. Her ble tømmeret finsortert og buntet på nytt. Mye av dette tømmeret skulle til papir- og cellulosebedriften Borregaard i Sarpsborg. Slepene over Øyeren var de største buntslepene i Norge med opptil 200 000 stokker – unntaksvis over 300 000. | ||
===Mer dramatiske omskiftinger=== | ===Mer dramatiske omskiftinger=== | ||