50
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I 2005 åpnet den første museums-utstillingen ved Foldalbruket. Denne inneholdt gjenstander samlet av Kystlagets medlemmer, og var utstilt i Tørrfiskbryggas 2.etasje. Senere er museet utvidet og omfatter i dag 4 av 5 bygninger på anlegget. | I 2005 åpnet den første museums-utstillingen ved Foldalbruket. Denne inneholdt gjenstander samlet av Kystlagets medlemmer, og var utstilt i Tørrfiskbryggas 2.etasje. Senere er museet utvidet og omfatter i dag 4 av 5 bygninger på anlegget. | ||
Nils Foldal f.1888 etablerte Foldalbruket i 1915. Her var det trandamperi, fiskemottak og tørrfiskproduksjon. Omkring 1926 ble Foldal ansatt som ekspeditør for Vesteraalens Dampskipsselskab, som da hadde 3 skip. Tidlig på høsten i 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Nils Foldal var også ekspeditør for Ofotens og for Nordenlandske dampskipsselskaber som senere kom inn i hurtigruta med hvert sitt skip. | '''Nils Foldal as - fiskekjøper og ekspeditør.''' | ||
I 1933 ble Nils Foldal ansatt som ekspeditør for Vesteraalske Dampskibsselskab i Aalesund og flyttet dit. Foldals nevø, Lars Rebbestad, overtok som bestyrer. Han var i mange år en av de største fiskekjøperne i Kjøllefjord. | Nils Foldal f.1888, etablerte Foldalbruket i 1915. Her var det trandamperi, fiskemottak og tørrfiskproduksjon. Omkring 1926 ble Foldal ansatt som ekspeditør for [[Vesteraalens Dampskipsselskab]], som da hadde 3 skip. Tidlig på høsten i 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Nils Foldal var også ekspeditør for Ofotens og for [[Nordenlandske dampskipsselskaber]] som senere kom inn i hurtigruta med hvert sitt skip. | ||
I 1933 ble Nils Foldal ansatt som ekspeditør for Vesteraalske Dampskibsselskab i Aalesund og flyttet dit. Foldals nevø, Lars Rebbestad, overtok som bestyrer. Han var i mange år en av de største fiskekjøperne i Kjøllefjord. Høsten 1944 (4.-6.november) brente og sprengte tyske marinesoldater alle hus og kaier i Kjøllefjord, og befolkningen ble [[tvangsevakuert]]. Også Foldalbruket ble rasert. | |||
'''Gjenreising og ny tid.''' | |||
Sommeren 1945 kom de første innbyggerne tilbake. Lars Rebbestad kom og orienterte seg i ruinene. Det ble satt igang arbeid med opprydning og reparasjon/bygging av kai. Det måtte søkes om å få tildelt brakker og materialer for oppsetting av pakkhus, damperi, bolig og kontor m.m. Det var i første omgang 7 fiskebruk som skulle i drift i Kjøllefjord. Foldalbruket kom i gang med fiskekjøp i 1946, samtidig som oppbygging pågikk. Det kom i gang ordinær skipstrafikk og skipsekspedisjonen ble gjenopptatt. Tilførselen av fisk var ennå minimal. Våren 1947 ble det godt fiske med juksa, og det kom endel fremmedbåter. Mottaket brøt sammen. I noen tilfeller tilbød fiskerne både sperret og rotskjært fisk i håp om salg. Foldals fartøy "[[Levergutten]]", ble slept innom her på tur til [[Vardø]], men ble liggende på havna og kjøpe fisk utover våren. | |||
På Foldalbruket ble det anlagt sagbruk basert på drivtømmer. Slik kunne man skaffe tilstrekkelig med materialer for å ferdigstille bygningene. Lokale fiskere samlet drivtømmeret som de deretter solgte til fiskebrukene. Ei stor egne- og rorbu var det siste bygget som ble gjenreist på Foldalbruket. Det sto ferdig høsten 1953. Omkring 1959 kom Ålesundsfirmaet Elling Aarseth inn som aksjonær i bedriften, og firmaet Nils Foldal AS. Ekspedisjonen ved Foldalbruket ble overdratt til Chr. Horst as. Fiskekjøpet var i drift til 1977. Oppkjøp av tørrfisk fra andre produsenter for eksport vedvarte til 1983, da langvarig krise i tørrfisknæringen førte til krise i markedet og Foldalbruket, i likhet med flere andre fiskebruk som bare drev konvensjonelt, måtte innstille drifta. | |||