Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Litt mer her og der.
m (Korrigeringer.) |
m (Litt mer her og der.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Med begrepet '''[[Folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre. | [[Bilde:Folkeminne - optegnelser.jpg|thumb|Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.]]Med begrepet '''[[Folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre. | ||
== En problematisk definisjon == | == En problematisk definisjon == | ||
Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - faxlore<ref>Se artikkelen [http://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore| Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et | Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [http://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore| Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et kuriøst (og dessuten snart utdødd) eksempel, doskriblerier et annet. Et annet problem knytter seg til hva man definerer som ”folkelig” – hva betyr ”folk” i ”folkeminne”? | ||
For de første, romantiske folkeminnegranskerne var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen. Her mente man å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. | For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Peter Christian Asbjørnsen]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. | ||
== Et mangesidig | Dette synet på den enkelte informant endret seg i etterkrigstida, da man forsøkte å rekonstruere hvem de første innsamlerne hadde snakket med, og for eksempel forsøkte å finne ut av hvordan deres livshistorier og personlighet hadde formet utvalg og presentasjon av fortelle- eller sangstoffet de meddelte sitt publikum. | ||
Mange har forsøkt å fastnagle begrepet (og forskningsfeltet) folkeminne / folklore, men få av definisjonene har blitt fullstendig allment akseptert. Den amerikanske folkloristen Alan Dundes har forsøkt seg på en liste. Her inkluderer han blant annet myter, [[sagn]], [[eventyr]], vitser, ordtak, regler, sanger, besvergelser, velsignelser, forbannelser, eder, fornærmelser, spott, tounge-twisters, hilsnings- og avskjedsformularer, folkedrakter, folkedans, folkemedisin, folkemusikk, folkesanger, folkelige språktrekk (som slang), metaforer, navn, muntlige epos, minnebok-dikt, latrinalia, limericker, hoppetau-vers, knesanger, ellinger, barnerim, spill, fakter, symboler, bønner, practical jokes, matoppskrifter, gateselgeres rop, lokker og lyder man bruker til dyr, huskeregler, tradisjonelle kommentarer til kroppslyder, skikker og feiringer – og flere andre fenomener<ref>Hentet her fra Liv Bjørnhaug Johansens foredrag, hennes utvalg og oversettelse.</ref>. Dundes´ liste er ikke ment som en definisjon, og må kanskje heller forstås som et forsøk på å vise hvor utrolig mangfoldig feltet er, og hvor meningsløse mange definisjoner vil være. | |||
Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke. | |||
Tradisjon er sentralt begrep for alle som jobber med folkeminner, men materiale kan som sagt traderes gjennom mange ulike kanaler. Uansett er det viktig at selve tradisjonsprosessen gjør noe med det som traderes: personlige minner som fortelles videre til andre tilpasses sitt publikum og formes av holdninger og verdier i miljøet. Historier som blir populære og fortelles videre gjør det av en grunn: på et eller annet vis tyder videre tradering på at historiene bærer på noe som regnes som viktig og har en mening for fortellere og publikum. Slik kan folkeminner være en inngangsport til studier av ulike sider ved samfunnet de brukes i. | |||
== Et mangesidig felt == | |||
Mange har forsøkt å fastnagle begrepet (og forskningsfeltet) folkeminne / folklore, men få av definisjonene har som man skjønner blitt fullstendig allment akseptert. | |||
Den amerikanske folkloristen Alan Dundes har forsøkt seg på en liste. Her inkluderer han blant annet myter, [[sagn]], [[eventyr]], vitser, ordtak, regler, sanger, besvergelser, velsignelser, forbannelser, eder, fornærmelser, spott, tounge-twisters, hilsnings- og avskjedsformularer, folkedrakter, folkedans, folkemedisin, folkemusikk, folkesanger, folkelige språktrekk (som slang), metaforer, navn, muntlige epos, minnebok-dikt, latrinalia, limericker, hoppetau-vers, knesanger, ellinger, barnerim, spill, fakter, symboler, bønner, practical jokes, matoppskrifter, gateselgeres rop, lokker og lyder man bruker til dyr, huskeregler, tradisjonelle kommentarer til kroppslyder, skikker og feiringer – og flere andre fenomener<ref>Hentet her fra Liv Bjørnhaug Johansens foredrag, hennes utvalg og oversettelse.</ref>. Dundes´ liste er ikke ment som en definisjon, og må kanskje heller forstås som et forsøk på å vise hvor utrolig mangfoldig feltet er, og hvor meningsløse mange definisjoner vil være. | |||
== Folkeminner som tema i dag == | == Folkeminner som tema i dag == | ||