Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lite tillegg.
m (Litt mer her og der.) |
m (Lite tillegg.) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Tradisjon er sentralt begrep for alle som jobber med folkeminner, men materiale kan som sagt traderes gjennom mange ulike kanaler. Uansett er det viktig at selve tradisjonsprosessen gjør noe med det som traderes: personlige minner som fortelles videre til andre tilpasses sitt publikum og formes av holdninger og verdier i miljøet. Historier som blir populære og fortelles videre gjør det av en grunn: på et eller annet vis tyder videre tradering på at historiene bærer på noe som regnes som viktig og har en mening for fortellere og publikum. Slik kan folkeminner være en inngangsport til studier av ulike sider ved samfunnet de brukes i. | Tradisjon er sentralt begrep for alle som jobber med folkeminner, men materiale kan som sagt traderes gjennom mange ulike kanaler. Uansett er det viktig at selve tradisjonsprosessen gjør noe med det som traderes: personlige minner som fortelles videre til andre tilpasses sitt publikum og formes av holdninger og verdier i miljøet. Historier som blir populære og fortelles videre gjør det av en grunn: på et eller annet vis tyder videre tradering på at historiene bærer på noe som regnes som viktig og har en mening for fortellere og publikum. Slik kan folkeminner være en inngangsport til studier av ulike sider ved samfunnet de brukes i. | ||
== Et mangesidig felt == | == Et mangesidig felt med utallige sjangre == | ||
Mange har forsøkt å fastnagle begrepet (og forskningsfeltet) folkeminne / folklore, men få av definisjonene har som man skjønner blitt fullstendig allment akseptert. | Mange har forsøkt å fastnagle begrepet (og forskningsfeltet) folkeminne / folklore, men få av definisjonene har som man skjønner blitt fullstendig allment akseptert. | ||
Den amerikanske folkloristen Alan Dundes har forsøkt seg på en liste. Her inkluderer han blant annet myter, [[sagn]], [[eventyr]], vitser, ordtak, regler, sanger, besvergelser, velsignelser, forbannelser, eder, fornærmelser, spott, tounge-twisters, hilsnings- og avskjedsformularer, folkedrakter, folkedans, folkemedisin, folkemusikk, folkesanger, folkelige språktrekk (som slang), metaforer, navn, muntlige epos, minnebok-dikt, latrinalia, limericker, hoppetau-vers, knesanger, ellinger, barnerim, spill, fakter, symboler, bønner, practical jokes, matoppskrifter, gateselgeres rop, lokker og lyder man bruker til dyr, huskeregler, tradisjonelle kommentarer til kroppslyder, skikker og feiringer – og flere andre fenomener<ref>Hentet her fra Liv Bjørnhaug Johansens foredrag, hennes utvalg og oversettelse.</ref>. Dundes´ liste er ikke ment som en definisjon, og må kanskje heller forstås som et forsøk på å vise hvor utrolig mangfoldig feltet er, og hvor meningsløse mange definisjoner vil være. | Den amerikanske folkloristen Alan Dundes har forsøkt seg på en liste. Her inkluderer han blant annet myter, [[sagn]], [[eventyr]], vitser, ordtak, regler, sanger, besvergelser, velsignelser, forbannelser, eder, fornærmelser, spott, tounge-twisters, hilsnings- og avskjedsformularer, folkedrakter, folkedans, folkemedisin, folkemusikk, folkesanger, folkelige språktrekk (som slang), metaforer, navn, muntlige epos, minnebok-dikt, latrinalia, limericker, hoppetau-vers, knesanger, ellinger, barnerim, spill, fakter, symboler, bønner, practical jokes, matoppskrifter, gateselgeres rop, lokker og lyder man bruker til dyr, huskeregler, tradisjonelle kommentarer til kroppslyder, skikker og feiringer – og flere andre fenomener<ref>Hentet her fra Liv Bjørnhaug Johansens foredrag, hennes utvalg og oversettelse.</ref>. Dundes´ liste er ikke ment som en definisjon, og må kanskje heller forstås som et forsøk på å vise hvor utrolig mangfoldig feltet er, og hvor meningsløse mange definisjoner vil være. | ||
== Folkeminner | == Folkeminner i dag == | ||
Mot slutten av det nittende århundre og videre har forskningsfeltet | Enkelte folkeminnesjangre kan se ut til å være utdøende (som den tidligere nevnte faxlore) eller lite produktive (som folkeeventyr), men kan gjerne overraske ved å bli aktualisert igjen og igjen. Og nye sjangre kommer stadig til - et eksempel er kjedebrev via epost eller sms. | ||
Mot slutten av det nittende århundre og videre har forskningsfeltet folkeminne blitt ytterligere utydelig i og med at man administrativt ved universitetene i Oslo og Bergen har slått sammen faget folkloristikk med etnologi<ref>Se for eksempel artikkelen om [[folkloristikk]].</ref>. Mange folklorister forsker i dag på temaer som er beslektet med idéhistorie, antropologi og mediefag. Andre ser faget som en metodisk og teoretisk tilnærming til kommunikasjonsoverføring i uformelle sammenhenger. | |||
Folkeminneforskningen / folkloristikken har uansett lenge vært blant støttefagene til lokalhistorien, og ser ut til å fortsette å være det, kanskje først og fremst i sin mer tradisjonelle form – for eksempel ved innsamling om informasjon om skikker og tradisjoner i tidligere tid. | Folkeminneforskningen / folkloristikken har uansett lenge vært blant støttefagene til lokalhistorien, og ser ut til å fortsette å være det, kanskje først og fremst i sin mer tradisjonelle form – for eksempel ved innsamling om informasjon om skikker og tradisjoner i tidligere tid. | ||