Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
→Folkeminner i dag: trykkleif
m (→En problematisk definisjon: pirk) |
m (→Folkeminner i dag: trykkleif) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Folkeminner i dag == | == Folkeminner i dag == | ||
[[Bilde:Religion opium.JPG|thumb|Et eksempel på moderne folkeminne?]][[Bilde:TV heroin.JPG|thumb|Folkelig? Tradisjonsoverført? Men ikke muntlig.]]Enkelte folkeminnesjangre kan se ut til å være utdøende (som den tidligere nevnte faxlore) eller lite produktive (som folkeeventyr), men kan gjerne overraske ved å bli aktualisert igjen og igjen. Og nye sjangre kommer stadig til - et eksempel er kjedebrev via epost eller sms. Gamle motiver, fortellinger og myter dukker også opp i stadig nye sjangre. Svenskevitser kan ha eventyrmotiver fra fortellingene om Askeladden, og har blitt overført muntlig, per fax, tagging, smser og så videre - akkurat som historiene om [[Hellig Olav]] ble (og fremdeles blir) fortalt gjennom sagn, viser og ballader. Som Torunn Selberg uttrykker det: "Når vi studerer folklore i det moderne samfunnet | [[Bilde:Religion opium.JPG|thumb|Et eksempel på moderne folkeminne?]][[Bilde:TV heroin.JPG|thumb|Folkelig? Tradisjonsoverført? Men ikke muntlig.]]Enkelte folkeminnesjangre kan se ut til å være utdøende (som den tidligere nevnte faxlore) eller lite produktive (som folkeeventyr), men kan gjerne overraske ved å bli aktualisert igjen og igjen. Og nye sjangre kommer stadig til - et eksempel er kjedebrev via epost eller sms. Gamle motiver, fortellinger og myter dukker også opp i stadig nye sjangre. Svenskevitser kan ha eventyrmotiver fra fortellingene om Askeladden, og har blitt overført muntlig, per fax, tagging, smser og så videre - akkurat som historiene om [[Hellig Olav]] ble (og fremdeles blir) fortalt gjennom sagn, viser og ballader. Som Torunn Selberg uttrykker det: "Når vi studerer folklore i det moderne samfunnet innebærer det like mye et perspektiv som det å avgrense ulike uttrykk som folklore" (1995:9). | ||
Mot slutten av det nittende århundre og videre har forskningsfeltet folkeminne blitt ytterligere utydelig i og med at man administrativt ved universitetene i Oslo og Bergen har slått sammen faget folkloristikk med etnologi<ref>Se for eksempel artikkelen om [[folkloristikk]].</ref>. Mange folklorister forsker i dag på temaer som er beslektet med idéhistorie, antropologi og mediefag. Andre ser faget som en metodisk og teoretisk tilnærming til kommunikasjonsoverføring i uformelle sammenhenger. | Mot slutten av det nittende århundre og videre har forskningsfeltet folkeminne blitt ytterligere utydelig i og med at man administrativt ved universitetene i Oslo og Bergen har slått sammen faget folkloristikk med etnologi<ref>Se for eksempel artikkelen om [[folkloristikk]].</ref>. Mange folklorister forsker i dag på temaer som er beslektet med idéhistorie, antropologi og mediefag. Andre ser faget som en metodisk og teoretisk tilnærming til kommunikasjonsoverføring i uformelle sammenhenger. | ||