276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(korr) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Folkeminne}} | {{forside|Folkeminne}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Folkeminne - optegnelser.jpg | <onlyinclude>{{thumb|Folkeminne - optegnelser.jpg|Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.}}</onlyinclude> | ||
[[Bilde:De tolv villender.jpg|thumb|Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe, 1936: De tolv villender.]]<onlyinclude>Med begrepet '''[[folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig [[tradisjon|tradisjonsoverført]] muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.</onlyinclude> | [[Bilde:De tolv villender.jpg|thumb|Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe, 1936: De tolv villender.]]<onlyinclude>Med begrepet '''[[folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig [[tradisjon|tradisjonsoverført]] muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.</onlyinclude> | ||
== En problematisk definisjon == | == En problematisk definisjon == | ||
Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [ | Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [https://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore|Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et kuriøst (og dessuten snart utdødd) eksempel, doskriblerier et annet. Et annet problem knytter seg til hva man definerer som ”folkelig” – hva betyr ”folk” i ”folkeminne”<ref>For en gjennomgang av folkloristikkens forhold til begrepet folk, se Hylland 2000:178</ref>? | ||
For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Jørgen Moe]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen (som også representerte Folket, nasjonen)<ref>Selberg og Eriksen 2006:21</ref>. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. Dette synet på den enkelte informant endret seg i | For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Jørgen Moe]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen (som også representerte Folket, nasjonen)<ref>Selberg og Eriksen 2006:21</ref>. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. Dette synet på den enkelte informant endret seg i etter hvert, og i ettertida har man forsøkt å rekonstruere hvem de første innsamlerne hadde snakket med. Man har for eksempel forsøkt å finne ut av hvordan deres livshistorier og personlighet hadde formet utvalg og presentasjon av fortelle- eller sangstoffet de meddelte sitt publikum. | ||
Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke<ref>Kvideland:1981</ref>. Den amerikanske folkloristen Dell Hymes brukte i 1975 begrepet "breakthrough into performance" - det som skjer når en vanlig samtalesituasjon forandres til en fortellesituasjon. Samtalepartnerne endrer roller og blir forteller vs tilhørere, mens en anektode, en vits eller liknende framføres. | Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke<ref>Kvideland:1981</ref>. Den amerikanske folkloristen Dell Hymes brukte i 1975 begrepet "breakthrough into performance" - det som skjer når en vanlig samtalesituasjon forandres til en fortellesituasjon. Samtalepartnerne endrer roller og blir forteller vs tilhørere, mens en anektode, en vits eller liknende framføres. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
* Eriksen, Anne og Torunn Selberg 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag, Oslo | * Eriksen, Anne og Torunn Selberg 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag, Oslo | ||
* Hylland, Ole Marius: "Betraktinger om en forstavelse. innfallsvinkler til begrepet ''folk''", i: Alver og Rogan (red.): ''Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk'', Novus forlag, Oslo | * Hylland, Ole Marius: "Betraktinger om en forstavelse. innfallsvinkler til begrepet ''folk''", i: Alver og Rogan (red.): ''Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk'', Novus forlag, Oslo | ||
* Hymes, Dell 1975: " | * Hymes, Dell 1975: "Folklore's nature and the Sun's Myth", i: ''Journal of American Folklore, vol. 88'' | ||
* Kvideland, Reimund 1981: "Folkloristikkens nye paradigmer: Performans" (s. 55-69), i: Gun Herranen (red.) ''Folkloristikens aktuella paradigm.'', Nordiska institutet för folkdiktning NIF Publications No. 10. Åbo 1981. ISBN 951-95198-8-2. | * Kvideland, Reimund 1981: "Folkloristikkens nye paradigmer: Performans" (s. 55-69), i: Gun Herranen (red.) ''Folkloristikens aktuella paradigm.'', Nordiska institutet för folkdiktning NIF Publications No. 10. Åbo 1981. ISBN 951-95198-8-2. | ||
* Oring, Elliott (ed.) 1986: ''Folk groups and folklore genres. An introduction'', Utah state university press. | * Oring, Elliott (ed.) 1986: ''Folk groups and folklore genres. An introduction'', Utah state university press. | ||
* Selberg, | * Selberg, Torunn (red.) 1995: ''Nostalgi og sensasjoner. Folkloristisk perspektiv på mediekulturen'', NIF | ||
* Selberg, Torunn og Anne Eriksen 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag | * Selberg, Torunn og Anne Eriksen 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Folkeminne]] | [[Kategori:Folkeminne]] | ||