Folkeparken i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med  stor aktivitet i turløypene i området.|[[Gunnar Reppen]] (2008)}}

{{thumb høyre|{{thumb høyre|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}}

Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskiolds gate (Harstad)|Tordenskiolds gate]], som han ga navnet [[Bachs Verksted]] i 1929. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur».  Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.

{{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad. |Harstad Mandskor - Sør-Troms Museum.}}

{{kolonner start|3}}

*Sigv(art) Bach

{{kolonner slutt}}

{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad 2.jpg|Folkeparken 1977. Den ene brakka ble i mange år brukt som festlokale med danseplass utenfor.|Harstad Tidende 1977.}}

Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] sto før det brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.

Formann Sigvart Bach redegjorde da for det som til da var gjort – og for midlene som var kommet inn. Deretter ga Saue en utredning om det juridiske arbeidet forbundet med ervervelsen av den del av parkområdet som var i privat eie.

Som sak 2 behandlet møtet den offisielle åpningen av parken. Det framkom forslag om å legge åpninga til St. Hans-aften. Forskjellige typer av arrangement ble drøftet. Alle var enige om å anmode «samtlige byens foreninger og korporasjoner» om å delta. Det endelige program ville bli utarbeidet til neste styremøte.

 

<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst når de formulerte skjøteteksten:

{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad,1947.jpg|«Oppmarsj» til Folkeparken 1947. Vi ser sangkoret Vaarbuds fane, deler av divisjonsmusikken og et folketog. Innfelt ses Sigvart Bach og fungerende ordfører Hans Fr. Giæver |Harstad Tidendes arkiv.}}

{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Folkepark i Harstad Tidende 13. september 1950.jpg|Det utviklet seg en egen kultur i Folkeparken. Annonsen i [[Harstad Tidende]] 13. september 1950 forteller om dans og hattekonkurranse|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}

{{thumb høyre|Jann og Fanny.jpg|Jann Sørensen fra Harstad avtjente verneplikten under oberst [[Ole Reistad]] på Bardufoss. Med sitt medfødte dyretekke falt det naturlig at han ble bjørne-vokter og -lufter. Her er det Fanny som får en godbit.|Ukjent.}}

*Harstad Folkepark sin protokoll.

*Avisoppslag i Harstad Tidende 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950

*Avisoppslag i Folkeviljen 19., 21. og 25. juli 1947

*Avisoppslag i Haalogaland 30. september 1950