Folkevæpningssamlag: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ekstern lenke, sidetall)
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag.
<onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag.


Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude>
Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude>
Linje 10: Linje 10:
Folkevæpningssamlagenes oppgave var å styrke Norges forsvarsevne ved å væpne folket og gi opplæring i våpenbruk. Samlagene fikk et stadig mer militært preg ved at de drev både med feltmanøvrer og eksersering. I 1881 bevilget Stortinget en mindre sum til innkjøp av våpen og ammunisjon, og året etter ble det bevilget kr 20 000 til denne ”parlamentshæren” som Morgenbladet kalte foreningen. Kongen ble urolig av å se at det vokste opp militære korps i landet uten at han hadde kommandoen. Regjeringen nektet derfor å godkjenne bevilgningen, og dette var et av anklagepunktene i riksrettstiltalen mot regjeringen Selmer.  
Folkevæpningssamlagenes oppgave var å styrke Norges forsvarsevne ved å væpne folket og gi opplæring i våpenbruk. Samlagene fikk et stadig mer militært preg ved at de drev både med feltmanøvrer og eksersering. I 1881 bevilget Stortinget en mindre sum til innkjøp av våpen og ammunisjon, og året etter ble det bevilget kr 20 000 til denne ”parlamentshæren” som Morgenbladet kalte foreningen. Kongen ble urolig av å se at det vokste opp militære korps i landet uten at han hadde kommandoen. Regjeringen nektet derfor å godkjenne bevilgningen, og dette var et av anklagepunktene i riksrettstiltalen mot regjeringen Selmer.  


Samlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær», en frivillig hær som støttet venstresida i norsk politikk. Særlig mente høyresida at samlagene hadde opprørske tendenser. Samlagsmedlemmene var ikke fremmed for tanken om å slå en væpnet ring rundt Stortinget, en ”riflering” som Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det i en oppsang til de norske skytterlagene i [[Verdens Gang]] 15. september 1881:   
Samlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær», en frivillig hær som støttet venstresida i norsk politikk. Særlig mente høyresida at samlagene hadde opprørske tendenser. Samlagsmedlemmene var ikke fremmed for tanken om å slå en væpnet ring rundt Stortinget, en ”riflering” som Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det i en oppsang til de norske skytterlagene i [[Verdens Gang (1868-1923)|Verdens Gang]] 15. september 1881:   


::::Under Fanen, under Fanen
::::Under Fanen, under Fanen
Linje 24: Linje 24:
::::Friheds Arv staar aaben
::::Friheds Arv staar aaben
::::helt den blir kun ham tildel
::::helt den blir kun ham tildel
::::som kan føre Vaaben.  
::::som kan føre Vaaben.


==Sammenslåing 1893==
==Sammenslåing 1893==
Linje 41: Linje 41:




[[Kategori: Skytterlag]]
[[Kategori:Skytterlag| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1881]]
[[Kategori:Etableringer i 1881]]
[[Kategori:Opphør i 1892]]
[[Kategori:Opphør i 1892]]
{{bm}}