Folkeviljen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (Lenkefix)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad.}}
'''[[Folkeviljen|Harstad-avisen Folkeviljen]]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds  i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen»</onlyinclude> (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).  
'''[[Folkeviljen|Harstad-avisen Folkeviljen]]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds  i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen»</onlyinclude> (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).  
De som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var Alfred Skar, [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].


Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?)  
Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?)  
Linje 53: Linje 53:
Peder Myrhaug,  
Peder Myrhaug,  
Magne Jønsson,  
Magne Jønsson,  
[[Freder Frederiksen]],  
[[Freder Frederiksen]] (til 9. august 1941),
Magne Jønsson (til juni 1947),
[[Erling Hall-Hofsø]].
[[Erling Hall-Hofsø]].


== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: ''Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann'': [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/27/1/thesis.pdf] master i historie. UiTØ 2006
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: ''Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann'': [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/27/1/thesis.pdf] master i historie. UiTØ 2006
*[[Harstad Arbeidersamfund]]: ''Protokoller'' 1911-1996
*[[Harstad Arbeidersamfund]]: ''Protokoller'' 1911-1996
*[[Lorenz, Einhart]]: ''Det er ingen sak å få partiet lite''. Oslo 1983
*[[Lorenz, Einhart]]: ''Det er ingen sak å få partiet lite''. Oslo 1983
 
* Hall-Hofsø, Erling: «Avisa Folkeviljen fra 1911 til 1956» i Årbok for Harstad 2010.


[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
Skribenter
15 705

redigeringer