Folkeviljen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad.}}

{{thumb høyre|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}

'''Harstad-avisen Folkeviljen''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds  i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

De som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].

Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?)  

 

Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA)løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at  

[[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle forsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.

Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og [[odelstingspresident]]) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «Arbeidersamfundet». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til Harstad Tidende på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.  

 

For å hindre at avisen ble talerør for tyskerne og nazistene, ble den stoppet i [[1941]] etter avtale med personalet og den lokale partiledelsen. Den korte tiden Folkeviljen kom ut under okkupasjonstiden tilstrebet den en ren norsk linje. Dette var en dristig beslutning, da okkupasjonsmakten hadde gitt ordre om at avisen skulle fortsette og at den var pliktig å ta inn stoff fra [[nazist]]enes presse- og [[propaganda]]kontor. Fungerende redaktør [[Freder Frederiksen]] sa tydelig fra om hva han mente om dette i en lederartikkel den 12. august 1941. Nazistenes sensurapparat var fysisk til stede denne dagen, og reagerte med ordre om øyeblikkelig stans av avisen.

Etter krigen stod bladet ribbet for eget trykkeriutstyr og måtte ta opp konkurransen med Harstad Tidende, som hadde kommet ut under hele okkupasjonstiden. Det hjalp lite at man som kompensasjon for tapet av trykkeriutstyret og de tapte markedsandelene avisen hadde lidd under okkupasjonstiden, fikk en engangserstatning fra [[Justisdepartementet]] på kr 65.000,- (= ca. 1,1 mill. 2008-kroner).  

Kristian Tønder,  

Hans Simonsen-Sparboe,  

Sigurd Simensen,  

Alfons Johansen,  

Naftali Nilsen,  

Magne Jønsson,  

[[Freder Frederiksen]],  

 

*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: ''Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann'' master i historie. UiTØ 2006

 

[[Kategori:Bedrifter i Troms]]

[[Kategori:Avisbedrifter]]

[[Kategori:Aviser i Troms]]

[[Kategori:Bedrifter i Harstad kommune]]

[[Kategori:Det norske Arbeiderparti]]