276 462
redigeringer
(Lenker og pirk) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{ | [[Fil:Annonse fra Folkeviljen i Harstad Tidende 26. juni 1913.jpg|miniatyr|Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.]] {{Thumb|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}} | ||
{{Thumb|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}} | |||
'''[[Folkeviljen|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]). | '''[[Folkeviljen|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]). | ||
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed [[Anton Edvard Carlsen]] og agent [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad | Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed [[Anton Edvard Carlsen]] og agent [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad Mek. Verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].</onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter [[1945]], og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten [[Haalogaland]] holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.|[[Gunnar Reppen]] 2012.}} | ||
Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i redaksjonen. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?) | Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i redaksjonen. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?) | ||
Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. Avisen opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte til at Pressesamvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen. | Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. Avisen opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte til at Pressesamvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen. | ||
{{ | {{Thumb|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}} | ||
== Avisokkupasjonen og en myte == | == Avisokkupasjonen og en myte == | ||
Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle fortsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør. | Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle fortsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør. | ||
Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham. | Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham. | ||
Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA. | Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA. | ||
{{ | {{Thumb|211223 Harstad Tidende.jpg|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}} | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå. | Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå. | ||
Linje 58: | Linje 59: | ||
Magne Jønsson (til juni 1947), | Magne Jønsson (til juni 1947), | ||
[[Erling Hall-Hofsø]]. | [[Erling Hall-Hofsø]]. | ||
== Se også == | |||
*[[:Kategori:Avisklipp fra Folkeviljen|Avisklipp fra Folkeviljen]] | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 72: | Linje 77: | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1956]] | [[Kategori:Fusjoner i 1956]] | ||
[[Kategori:Arbeiderpartiet]] | [[Kategori:Arbeiderpartiet]] | ||
{{f2}} | {{f2}}{{ikke koord}} | ||
{{bm}} |