Folkeviljen: Forskjell mellom sideversjoner

'''Harstad-avisen Folkeviljen''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds  i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]). Folkeviljen kom ut med sitt første nummer den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den  ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som offisielt partiorgan for [[Arbeiderpartiet]]. Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] og [[Harstad Tidende]].  

De som sto i spissen for å opprette en partiavis i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp ved hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje i [[Ålesundsmur]].

Tønder sto formelt som redaktør også en tid etter at avisen kom til Harstad, og en rekke pressefolk skiftet om å arbeide i redaksjonen. Det var i 1924 fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer.  

Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. De opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte nok til at samvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen.

 

 

Men Simensen, som den stridsmannen han var, aktet ikke å godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham. Denne vanskelige situasjonen resulterte i at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «Arbeidersamfundet» mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene fant aksjonistene kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Denne episoden skjedde midt i desember 1923, ca. en måned etter at stiftelsen av NKP fant sted. Det siste nummer av Folkeviljen som Simensen redigerte, kom ut 13. desember. Avisen ble så redigert av en komité bestående av Kr. Tønder, [[Naftali Nilsen]] og [[Alfons Johansen]], og fra 7. januar [[1924]] ble sistnevnte fast redaktør. Han ble senere stortingsmann.