Skribenter
53 285
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Mer fakta og flere lokale lenker + kildeangivelser og kategori) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}} | {{thumb høyre|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}} | ||
'''Harstad-avisen Folkeviljen''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]). Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som offisielt partiorgan for [[Arbeiderpartiet]]. Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] og [[Harstad Tidende]]. | '''Harstad-avisen Folkeviljen''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]). Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som offisielt partiorgan for [[Arbeiderpartiet]]. Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] og [[Harstad Tidende]]. | ||
De som sto i spissen for å opprette en partiavis i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje | De som sto i spissen for å opprette en partiavis i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]]. | ||
Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?) | Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?) | ||