Folkeviljen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Språk og fjerning av dobbeltlenker
m (Språk og fjerning av dobbeltlenker)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad.}}
{{thumb høyre|Folkeviljen 1917.jpg|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad.}}
{{thumb høyre|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}
{{thumb høyre|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}
'''Harstad-avisen Folkeviljen''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds  i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]). Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den  ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som offisielt partiorgan for [[Arbeiderpartiet]]. Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] og [[Harstad Tidende]].  
'''Harstad-avisen Folkeviljen''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds  i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]). Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på [[Sjøvegan]] den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og i februar [[1917]] kom den  ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] og [[Harstad Tidende]].  
De som sto i spissen for å opprette en partiavis i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].
De som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var [[smed]] [[Anton Edvard Carlsen]] og [[agent]] [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad mekaniske verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].


Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?)  
Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i [[redaksjon]]en. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?)  
Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. Avisen opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte nok til at Pressesamvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen.
Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. Avisen opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte til at Pressesamvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen.


== Avisokkupasjonen og en myte ==
== Avisokkupasjonen og en myte ==
Linje 54: Linje 54:
Hans Simonsen-Sparboe,  
Hans Simonsen-Sparboe,  
[[Alfred Skar]],  
[[Alfred Skar]],  
[[Sigurd Simensen]],  
Sigurd Simensen,  
[[Alfons Johansen]],  
Alfons Johansen,  
[[Naftali Nilsen]],  
Naftali Nilsen,  
Peder Myrhaug,  
Peder Myrhaug,  
Magne Jønsson,  
Magne Jønsson,  
Skribenter
53 259

redigeringer