Folkeviljen: Forskjell mellom sideversjoner

Lenker og pirk
(Lenker og pirk)
Linje 10: Linje 10:
{{thumb høyre|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}
{{thumb høyre|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}
== Avisokkupasjonen og en myte ==
== Avisokkupasjonen og en myte ==
Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle forsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.
Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle fortsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.
Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.  
Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.  
Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «Arbeidersamfundet». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til Harstad Tidende på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.
Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.
{{thumb høyre|211223 Harstad Tidende.jpg|Slik var redaktør i Harstad Tidende Ola Bergs vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.|Skannet av Gunnar E. Kristiansen 2007}}
{{thumb høyre|211223 Harstad Tidende.jpg|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}}
== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå.
Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå.
Skribenter
53 259

redigeringer