Folkloristikk: Forskjell mellom sideversjoner
m (Kategorisering) |
(noe wikify) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Folkloristikk ble tidligere kalt folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kulturarv. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge | '''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kulturarv. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene. I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og new age har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet. | ||
Folkloristikk har i den nyere tid blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO). | Folkloristikk har i den nyere tid blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO). | ||
[[Kategori:Humaniora|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Humaniora|{{PAGENAME}}]] | ||
Sideversjonen fra 1. jun. 2009 kl. 01:25
Folkloristikk ble tidligere kalt folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kulturarv. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe er framstående representanter for disse tidligste folkloristene. I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, semiotikk og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og new age har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet.
Folkloristikk har i den nyere tid blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).