Folkloristikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Folkloristikk ble tidligere kalt folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det er studiet av muntlig tradert materiale og immateriell kultur: eventyr, sagn, vitser, gåter og andre folkelige sjangre - se artikkelen om folkeminner.

Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe er framstående representanter for disse tidligste folkloristene.

I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, religionsvitenskap og litteraturvitenskap og med føtter i semiotikk og narrativ teori. Temaene har også endret seg: ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og new age har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc. Og temaene brukes som innfallsporter til studier av samfunnet som helthet, identitetsspørsmål, kommunikasjonsstudier og så videre.

Folkloristikk har i det nye årtusenet blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).

Se også