Folldalskonflikten 1929-1931: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Folldalsstreik.jpg|DigitaltMuseum/Anno Musea Nord-Østerdal}}

Folldalskonflikten (1929-1931) var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1920 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».

21. mai 1929 gikk 225 arbeidere ved Folldal verk ut i streik. Dette var ikke første gangen Folldalsarbeiderne streiket. Allerede i 1923 hadde konflikt mellom direktør Worm Hirsch Lund og arbeiderne ført til en fjorten måneder lang streik. Den mangeårige drakampen mellom direktøren og arbeiderne handlet i utgangspunktet om lønns- og arbeidsforhold, men utviklet seg til å bli en kamp om organisasjonsretten for arbeiderne. Folldalskonflikten fant sted i mellomkrigstida i Norge, i en vanskelig økonomisk situasjon og under ustabile politiske forhold.  

Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen.  

Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne.  

Det var steile motparter i Folldalsstreiken, ikke bare mellom gruveledelse og arbeidere. Sammen med arbeiderne sto den organiserte fagbevegelsen, andre arbeidsgivere og kommunale og statlige myndigheter. På eiersiden fant man andre streikebryterververe, samt bruk av tukthusloven, som førte til anmeldelser og dommer for de streikende. Det ble også satt inn politibeskyttelse av streikebryterne.  

Det øvrige Folldalssamfunnet hadde sterk sympati med de streikende, og flere innkvarterte arbeiderfamiliene da de ble kastet ut av hjemmene sine. Handelslaget nektet de nye arbeiderne å handle der. I oktober 1929 ble det arrangert et demonstrasjonstog med 5-600 deltakere.  

I 1981 ble TV-serien «Den lange streiken» laget av Arnljot Eggen. Den viser Folldalsstreiken fra barns perspektiv.

*Bygdebok for Folldal. B. 4 : Folldal verks historie ca 1745-1993 (nb.no)