Forprosjekter til by- og bygdebøker: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Jobr flyttet siden Metode:Forprosjekter til by- og bygdebøker til Hjelp:Forprosjekter til by- og bygdebøker uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Metode:Forprosjekter_til_by-_og_bygdeb%C3%B8ker|Forprosjekter]]''' blir i dag stadig vanligere å lage før man setter i gang med større lokalhistoriske prosjekter. Både oppdragsgiver og forfatter kan ha nytte av et forprosjekt. Gjennom forprosjektet kan man få en primær oversikt over de økonomiske utgiftene og de administrative omkostningene knyttet til prosjektet, noe som vil være av vital betydning for oppdragsgivere, enten det er kommuner eller andre instanser som står bak. Dessuten er det både ønskelig og mulig å bruke forprosjektet til å formulere faglige målsetninger eller standarder for by- eller bygdeboka som forfatteren kan ha som rettesnor for arbeidet. Forprosjektet bør videre ta sikte på å finne fram til allerede foreliggende litteratur om et lokalsamfunn. Hvis mulig bør man også ta sikte på å drøfte kort hvordan den allerede foreliggende litteraturen kan utnyttes. Endelig bør man gjennom forprosjektet få en primær oversikt over kildematerialet og hvor det befinner seg.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Hjelp:Forprosjekter_til_by-_og_bygdeb%C3%B8ker|Forprosjekter]]''' blir i dag stadig vanligere å lage før man setter i gang med større lokalhistoriske prosjekter. Både oppdragsgiver og forfatter kan ha nytte av et forprosjekt. Gjennom forprosjektet kan man få en primær oversikt over de økonomiske utgiftene og de administrative omkostningene knyttet til prosjektet, noe som vil være av vital betydning for oppdragsgivere, enten det er kommuner eller andre instanser som står bak. Dessuten er det både ønskelig og mulig å bruke forprosjektet til å formulere faglige målsetninger eller standarder for by- eller bygdeboka som forfatteren kan ha som rettesnor for arbeidet. Forprosjektet bør videre ta sikte på å finne fram til allerede foreliggende litteratur om et lokalsamfunn. Hvis mulig bør man også ta sikte på å drøfte kort hvordan den allerede foreliggende litteraturen kan utnyttes. Endelig bør man gjennom forprosjektet få en primær oversikt over kildematerialet og hvor det befinner seg.</onlyinclude>


Norsk lokalhistorisk institutt har vært med på å lage forprosjekter i samarbeid en rekke kommuner. Et konkret eksempel på dette er forprosjektet til Skedsmos historie. Instituttet har også deltatt i åpne diskusjonsprosesser som har ledet fram til forprosjekter, slik tilfellet har vært i kommunene Nedre og Øvre Eiker – der vi blant annet bidro med innspill på et folkemøte, da utkastet til forprosjekt ble lagt fram.  
Norsk lokalhistorisk institutt har vært med på å lage forprosjekter i samarbeid en rekke kommuner. Et konkret eksempel på dette er forprosjektet til Skedsmos historie. Instituttet har også deltatt i åpne diskusjonsprosesser som har ledet fram til forprosjekter, slik tilfellet har vært i kommunene Nedre og Øvre Eiker – der vi blant annet bidro med innspill på et folkemøte, da utkastet til forprosjekt ble lagt fram.  
Linje 53: Linje 53:


Om forprosjekt spesielt for gards- og slektshistorie, viser vi til Arnfinn Kjellands forprosjektrapportar (pdf) for Busetnadssoga for Stryn (2004) og ajourføring av Herøyboka (2006), samt kommentarar til og kalkyler over dei viktigaste arbeidsoperasjonane i samband med Busetnadssoga for Haram (2006) og Busetnadssoga for Stryn (2007). Sjå også Kjellands artikkel Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie? (2001).
Om forprosjekt spesielt for gards- og slektshistorie, viser vi til Arnfinn Kjellands forprosjektrapportar (pdf) for Busetnadssoga for Stryn (2004) og ajourføring av Herøyboka (2006), samt kommentarar til og kalkyler over dei viktigaste arbeidsoperasjonane i samband med Busetnadssoga for Haram (2006) og Busetnadssoga for Stryn (2007). Sjå også Kjellands artikkel Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie? (2001).
==Se også==
* [[Hjelp:Kommunehistorie_for_Skedsmo_-_forprosjekt Kommunehistorie for Skedsmo - forprosjekt]]
* [[Hjelp:Bygdebok_for_Eiker_-_forprosjekt Bygdebok for Eiker - forprosjekt]]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Metode:Kommunehistorie_for_Skedsmo_-_forprosjekt Kommunehistorie for Skedsmo - forprosjekt]
*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Metode:Bygdebok_for_Eiker_-_forprosjekt Bygdebok for Eiker - forprosjekt]
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Arnfinn Kjelland]] 2001: Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie. I Løyland, Margit (red.): [http://http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112004075 ''Framtid for den lokale fortida? Norsk lokalhistorie ved millenniumskiftet. Status og framtidsperspektiv''] side 97-121.
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Arnfinn Kjelland]] 2001: Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie. I Løyland, Margit (red.): [http://http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112004075 ''Framtid for den lokale fortida? Norsk lokalhistorie ved millenniumskiftet. Status og framtidsperspektiv''] side 97-121.
*[http://www.hivolda.no/attachments/site/group15/arb_157.pdf Arnfinn Kjelland og Harald Endre Tafjord 2004: Busetnadssoga for Stryn. Forprosjektrapport]
*[http://www.hivolda.no/attachments/site/group15/arb_157.pdf Arnfinn Kjelland og Harald Endre Tafjord 2004: Busetnadssoga for Stryn. Forprosjektrapport]