Forstadsbaner: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Et av Holmenkollbanens tog i 1938|Anders Beer Wilse}}
{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Et av Holmenkollbanens tog i 1938.|[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|[[Kolsåsbanen]]s Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943|[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|[[Kolsåsbanen]]s Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943.|Anders Beer Wilse}}
{{thumb|Lilleakerbanen 10.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] mellom Bekkestua og [[Haslum stasjon]] som åpnet 1924, her i 1922|[[Oslo byarkiv]]}}
{{thumb|Lilleakerbanen 10.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] mellom Bekkestua og [[Haslum stasjon]] som åpnet 1924, her i 1922.|[[Oslo byarkiv]]}}
{{thumb|Lilleakerbanen 12.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] som åpnet 1924, her med provisoriske broer over [[Lysakerelva]] i 1922|[[Oslo byarkiv]]}}
{{thumb|Lilleakerbanen 12.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] som åpnet 1924, her med provisoriske broer over [[Lysakerelva]] i 1922.|Oslo byarkiv}}
'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.
'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.


Linje 9: Linje 9:
Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie stasjon]], og denne ble åpnet først først i 1928. Stasjonen ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner.
Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie stasjon]], og denne ble åpnet først først i 1928. Stasjonen ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner.


I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru]].
I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]].


[[Lilleakerbanen]] kom i 1919. Den ble etablert av [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og i 1924 ble det kjøpt inn nye vogner som var mer tilpasset denne linjen, og den ble skilt ut i selskapet [[Bærumsbanen]]. Samme år ble denne forlenget til [[Bekkestua]], og så videre til [[Haslum stasjon]]. I 1930 nådde den til [[Kolsås stasjon|Kolsås]].  
[[Lilleakerbanen]] kom i 1919. Den ble etablert av [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og i 1924 ble det kjøpt inn nye vogner som var mer tilpasset denne linjen, og den ble skilt ut i selskapet [[Bærumsbanen]]. Samme år ble denne forlenget til [[Bekkestua]], og så videre til [[Haslum stasjon]]. I 1930 nådde den til [[Kolsås stasjon|Kolsås]].  
Linje 23: Linje 23:
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}


[[Kategori:T-bane]]
[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Trikk]]
[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
Skribenter
94 698

redigeringer

Navigasjonsmeny