Forstadsbaner: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Forstadsbaner''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i Oslo, særlig i tida før T-banen ble oppretta. I dag er det bare Lilleakerbanen og [[Ekebergbane...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Et av Holmenkollbanens tog i 1938|Anders Beer Wilse}}
'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.
'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.


Linje 13: Linje 14:
I 1942 begynte Bærumsbanen å bruke en forbindelseslinje fra [[Jar (strøk)|Jar]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]]. Kolsåsbanen ble da ført inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. Lilleakerbanen ble videreført til Jar, og Røabanen ble forlenga ut i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den nådde [[Grini]] i 1948, [[Lijordet (Bærum)|Lijordet]] i 1951 og [[Østerås (Bærum)|Østerås]] i 1972.
I 1942 begynte Bærumsbanen å bruke en forbindelseslinje fra [[Jar (strøk)|Jar]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]]. Kolsåsbanen ble da ført inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. Lilleakerbanen ble videreført til Jar, og Røabanen ble forlenga ut i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den nådde [[Grini]] i 1948, [[Lijordet (Bærum)|Lijordet]] i 1951 og [[Østerås (Bærum)|Østerås]] i 1972.


Med innlemmelsen av hele Aker herred i Oslo i 1948 ble de østlige bydelene nye befolkningstyngdepunkter, og behovet for kollektivtransport ble endra. Som følge av dette kom vedtaket om opprettelse av T-banen i 1954. Tanken om gjennomgående linjer hadde man hatt lenge, men nå begynte planlegging og bygging for alvor. I 1966 var tunnelen under byen ferdig, slik at man kunne kjøre fra Jernbanetorget til [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. [[Lambertseterbanen]], [[Furusetbanen]] og Østensjøbanen gikk gjennom denne, og ved [[Tøyen stasjon]] var det tilkobling til [[Grorudbanen]]. I 1987 ble den gjenåpna [[Stortinget stasjon]] knutepunkt mellom de østlige og de vestlige linjene. Den første gjennomgående linja ble Sognsvannsbanen, som åpna for pendeldrift i 1993. I 1995 var sammenkoblinga mellom forstadsbanene og T-banen fullført, slik at alle linjer gikk i pendeldrift.  
Med innlemmelsen av hele Aker herred i Oslo i 1948 ble de østlige bydelene nye befolkningstyngdepunkter, og behovet for kollektivtransport ble endra. Som følge av dette kom vedtaket om opprettelse av T-banen i 1954. Tanken om gjennomgående linjer hadde man hatt lenge, men nå begynte planlegging og bygging for alvor. I 1966 var tunnelen under byen ferdig, slik at man kunne kjøre fra Jernbanetorget til [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. [[Lambertseterbanen]], [[Furusetbanen]] og Østensjøbanen gikk gjennom denne, og ved [[Tøyen stasjon]] var det tilkobling til [[Grorudbanen]]. I 1987 ble den gjenåpna [[Stortinget stasjon]] knutepunkt mellom de østlige og de vestlige linjene. Den første gjennomgående linja ble Sognsvannsbanen, som åpna for pendeldrift i 1993. I 1995 var sammenkoblinga mellom forstadsbanene og T-banen fullført, slik at alle linjer gikk i pendeldrift. Lilleakerbanen og Ekebergbanen gikk over til trikkenettet.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 20: Linje 21:


[[Kategori:T-bane]]
[[Kategori:T-bane]]
[[Kategori:Trikk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]