Forstadsbaner: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.
[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.


I 1942 åpnet forbindelseslinjen mellom [[Jar (strøk)|Jar]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]]. Kolsåsbanen ble da ført inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. Lilleakerbanen ble videreført til Jar, og Røabanen ble forlenget ut i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den nådde [[Grini]] i 1948, [[Lijordet (Bærum)|Lijordet]] i 1951 og [[Østerås (Bærum)|Østerås]] i 1972.
I 1942 åpnet forbindelseslinjen mellom [[Jar (strøk)|Jar]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]]. [[Kolsåsbanen]] ble da ført inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. Lilleakerbanen ble videreført til Jar, og Røabanen ble forlenget ut i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den nådde [[Grini]] i 1948, [[Lijordet (Bærum)|Lijordet]] i 1951 og [[Østerås (Bærum)|Østerås]] i 1972.


Da Aker herred ble innlemmet i Oslo kommune i 1948, ble de østlige bydelene nye befolkningstyngdepunkter, og behovet for kollektivtransport ble større. Som følge av dette kom vedtaket om opprettelse av [[T-banen]] i 1954. Tanken om gjennomgående linjer hadde man hatt lenge, men nå begynte planlegging og bygging for alvor. I 1966 var tunnelen under byen ferdig, slik at man kunne kjøre fra Jernbanetorget til [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. [[Lambertseterbanen]], [[Furusetbanen]] og Østensjøbanen gikk gjennom denne, og ved [[Tøyen stasjon]] var det tilkobling til [[Grorudbanen]]. I 1987 ble [[Stortinget stasjon]] gjenåpnet som et knutepunkt mellom de østlige og de vestlige linjene. Den første gjennomgående linjen ble Sognsvannsbanen, som ble klart for pendeldrift i 1993. I 1995 var det full sammenkoblilng mellom forstadsbanene og T-banen, slik at alle linjer gikk i pendeldrift. Lilleakerbanen og Ekebergbanen gikk over til trikkenettet.
Da Aker herred ble innlemmet i Oslo kommune i 1948, ble de østlige bydelene nye befolkningstyngdepunkter, og behovet for kollektivtransport ble større. Som følge av dette kom vedtaket om opprettelse av [[T-banen]] i 1954. Tanken om gjennomgående linjer hadde man hatt lenge, men nå begynte planlegging og bygging for alvor. I 1966 var tunnelen under byen ferdig, slik at man kunne kjøre fra Jernbanetorget til [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. [[Lambertseterbanen]], [[Furusetbanen]] og Østensjøbanen gikk gjennom denne, og ved [[Tøyen stasjon]] var det tilkobling til [[Grorudbanen]]. I 1987 ble [[Stortinget stasjon]] gjenåpnet som et knutepunkt mellom de østlige og de vestlige linjene. Den første gjennomgående linjen ble Sognsvannsbanen, som ble klart for pendeldrift i 1993. I 1995 var det full sammenkoblilng mellom forstadsbanene og T-banen, slik at alle linjer gikk i pendeldrift. Lilleakerbanen og Ekebergbanen gikk over til trikkenettet.
Skribenter
95 163

redigeringer