Forstadsbaner: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Et av Holmenkollbanens tog i 1938|Anders Beer Wilse}}

{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|[[Kolsåsbanen]]s Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943|[[Anders Beer Wilse]]}}

{{thumb|Lilleakerbanen 12.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] som åpnet 1924, her med provisoriske broer over [[Lysakerelva]] i 1922|[[Oslo byarkiv]]}}

'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.

I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru]].

[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.