Forstadsbaner: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Den første forstadsbanen kom i [[1898]] på strekningen [[Majorstua]] – [[Slemdal (strøk)|Slemdal]]. Den ble drevet av [[A/S Holmenkollbanen]]. Allerede i etableringsåret ble denne forlenget til [[Holmenkollen]], i dag [[Besserud stasjon]]. Ved opprettelsen hadde denne linjen opprinnelig en funksjon med å frakte folk ut i naturen, men det var en plan med å etablere større villaområder langs denne for å sikre et større trafikkgrunnlag. I 1912 kom den neste linja, fra Majorstua til [[Smestad (strøk)|Smestad]]. [[Holmenkollbanen]] ble også videreført; i 1915 fra Besserud til Holmenkollen, og i 1916 fram til [[Frognerseteren]]. Den planlagte endestasjonen ved [[Øvresetertjern]] ble aldri bygd, men sporet ble lagt fram dit. | Den første forstadsbanen kom i [[1898]] på strekningen [[Majorstua]] – [[Slemdal (strøk)|Slemdal]]. Den ble drevet av [[A/S Holmenkollbanen]]. Allerede i etableringsåret ble denne forlenget til [[Holmenkollen]], i dag [[Besserud stasjon]]. Ved opprettelsen hadde denne linjen opprinnelig en funksjon med å frakte folk ut i naturen, men det var en plan med å etablere større villaområder langs denne for å sikre et større trafikkgrunnlag. I 1912 kom den neste linja, fra Majorstua til [[Smestad (strøk)|Smestad]]. [[Holmenkollbanen]] ble også videreført; i 1915 fra Besserud til Holmenkollen, og i 1916 fram til [[Frognerseteren]]. Den planlagte endestasjonen ved [[Øvresetertjern]] ble aldri bygd, men sporet ble lagt fram dit. | ||
Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie stasjon]], og denne ble åpnet | Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie plass stasjon]], og denne samt forlengningen til [[Nationaltheatret stasjon]] ble åpnet først i 1928. Valkyrie plass stasjon ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner. | ||
I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]]. | I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]]. | ||