Forsvarets ledelsesbygg: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Forsvarets ledelsesbygg]]''', [[Glacisgata (Oslo)|Glacisgata]] 1 i [[Oslo]], er et stort bygningskompleks 17&nbsp;200 m², oppført på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i tidsrommet desember 2004–september 2006 og består av tre eldre, fredete bygninger og et nybygg og rommer tilsammen 560 arbeidsplasser. Arkitekt for prosjektet var [[Jarmund/Vigsnæs Arkitekter|Jarmund/Vigsnæs]]. Prosjektet ble i 2011 tildelt [[Murverksprisen]].</onlyinclude>

Forsvarets øverste ledelse holdt til på Akershus festning fram til årsskiftet 1970/1971, da ble den som da het [[Forsvarets Overkommando]] samlokalisert med [[Forsvarsdepartementet]] i et stort nybygg ved [[Huseby leir]] på [[Huseby skole (Oslo)|Huseby]] i Oslo, på folkemunne kalt «Pentagon» (etter det amerikanske militære bygningskomlekset i Arlington i delstaten Virginia, formet som en femkant), mens bygningen på Huseby er formet som en '''H'''.  

[[Stortinget]] vedtok 19. juni 2002 at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner skulle integreres i [[Forsvarsdepartementet]] (FD), og at [[Forsvarets overkommando]] (FO) skulle legges ned. Slik skulle en oppnå at det politiske og faglige ledelsen skulle være en såkalt integrert ledelse. Samtidig ble Forsvarets Overkommando erstattet av [[Forsvarsstaben]] (FST) som også har en funksjon som [[Generalstaben|generalstab]].

Det ble bestemt at den integrerte ledelsen skulle flytte til Akershus festning og slik tettere på den øvrige politiske og administrative ledelsen i landet i Storting og regjering. Det ble også antatt at nærheten til de allerede eksisterende militære virksomhetene på festningen ville også gjøre det mulig å effektivisere driften.

Det skulle etableres lokaliteter som var store nok og hensiktsmessig for formålet. Det ble forutsatt at eksisterende bygninger skulle inngå i prosjektet, og en slik opprustning ville komme til bygninger til gode som Forsvaret uansett hadde et ansvar for å ivareta, og salg av forsvarsbygget på Huseby vile kunne frigjøre midler for prosjektet.

Valget om å etablerte et slikt stort og strategisk viktig bygningskompleks innen Akershus festning medførte kritikk fra flere hold. Flere aktører framhevet at dette ville være i strid med Haag-konvensjonen, som har bestemmelser om at potensielle stridsmål ikke må plasseres i nærheten av kulturminner. Dette ble vurdert av [[Utenriksdepartementet]] som kom til at en slik plassering ikke strider mot Norges forpliktelser etter Haag-konvensjonen. Det ble også i debatten trukket fra at en slik utbygging styrker Forsvarets tilstedeværelse på festningsområdet, noe som også ha en kuturhistorisk verdi.

I påvente av utbygging og ferdigstillelse, flyttet Forsvarets ledelse i 2003 midlertid til [[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]] på Akershus festning.

Plasseringen medførte at følgende bygninger i den såkalte [[Vedlikeholdsgården (Akershus festning)|Vedlikeholdsgården]] måtte rives for å få plass til komplekset: [[Verkstedskur (Akershus festning)|Verkstedskur]] fra [[1897]], bygning 0054, [[Materialskur (Akershus festning)|Materialskur]] fra [[1897]], bygning nr 0055, [[Tyskerbrakken (Akershus festning)|Tyskerbrakken]] fra [[1940]], bygning nr 0056.