lokalhistoriewiki.no

Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. des. 2014 kl. 23:04

327 byte lagt til ,  3. des. 2014
Under ARBEID
(Under ARBEID)
 
(Under ARBEID)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn]]''' ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på [[Trondenes historiske senter]] tirsdag 2. januar [[2014]]. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i [[1913]]. Det har ikke lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men sannsynligvis led den en stille død i mellomkrigsåra. Men så, midt på [[1970]]-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.
'''[[Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn]]''' ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på [[Trondenes historiske senter]] tirsdag 2. januar [[2014]]. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i [[1913]]. Det har ikke lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men sannsynligvis led den en stille død i mellomkrigsåra. Men så, midt på [[1970]]-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.


Fortidsminner til å ta vare på
== Fortidsminner til å ta vare på ==
 
[[Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]] ble stiftet så tidlig som i [[1844]]. Til [[Harstad]] kom den imidlertid ikke før dr. [[Harry Fett]] satte seg i sving. Fett som hadde vært Fortidsminneforeningens sekretær fra [[1899]], hadde stor sans for middelaldersk og etter-reformatorisk kirkekunst. Det fortelles at han som foreningens sekretær, fram til [[1908]], dro rundt i landet – på sykkel og registrerte alt han da kom over. Det er vanskelig å tenke seg at han skulle ha brukt sykkelen som framkomstmiddel fra [[Kristiania]] til [[Trondenes]], men det kan se ut som han også kom hit og fikk se kirkas tragiske forfall. Hvem han så kan ha vært i kontakt med, har vi ikke funnet tilgjengelige kilder på. Selv om vi ikke kan snakke om en kultur-elite ved inngangen til det 20. århundres Harstad, vet vi og kjenner mange gode navn fra stedets middel- og høyere klasser som også interesserte seg for kirkekunst og annen høyverdig kultur.
[[Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]] ble stiftet så tidlig som i [[1844]]. Til [[Harstad]] kom den imidlertid ikke før dr. [[Harry Fett]] satte seg i sving. Fett som hadde vært Fortidsminneforeningens sekretær fra [[1899]], hadde stor sans for middelaldersk og etter-reformatorisk kirkekunst. Det fortelles at han som foreningens sekretær, fram til [[1908]], dro rundt i landet – på sykkel og registrerte alt han da kom over. Det er vanskelig å tenke seg at han skulle ha brukt sykkelen som framkomstmiddel fra [[Kristiania]] til [[Trondenes]], men det kan se ut som han også kom hit og fikk se kirkas tragiske forfall. Hvem han så kan ha vært i kontakt med, har vi ikke funnet tilgjengelige kilder på. Selv om vi ikke kan snakke om en kultur-elite ved inngangen til det 20. århundres Harstad, vet vi og kjenner mange gode navn fra stedets middel- og høyere klasser som også interesserte seg for kirkekunst og annen høyverdig kultur.
«Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning» innkalte interesserte fra «søndre del av [[Tromsø amt]] samt nordre del av [[Nordlands amt]]» til å være med på å danne en underavdeling av det som den gang het Fortidsmindesmerkeforeningen og som skulle ha sete i Harstad. I annonsen som sto på trykk i [[Harstad Tidende]] torsdag 26. juni 1913 opplyses det at det på forhånd var tegnet om lag 60 medlemmer fra Harstad og omegn.
«Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning» innkalte interesserte fra «søndre del av [[Tromsø amt]] samt nordre del av [[Nordlands amt]]» til å være med på å danne en underavdeling av det som den gang het Fortidsmindesmerkeforeningen og som skulle ha sete i Harstad. I annonsen som sto på trykk i [[Harstad Tidende]] torsdag 26. juni 1913 opplyses det at det på forhånd var tegnet om lag 60 medlemmer fra Harstad og omegn.
Linje 7: Linje 8:
Dr. Harry Fett disputerte for doktorgraden på avhandlingen ''Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætt i 1908'', og etter diverse mellomspill på [[Norsk Folkemuseum]] og som bedriftsherre for [[Høyenhall fabrikker]], som han overtok etter sin far, ble han Norges andre riksantikvar i 1913 – et embete han bestyrte fram til han gikk av i [[1946]]. Det er derfor sannsynlig at det var i egenskap av å være riksantikvar at han kom tilbake til egnen i juli 1913 – for å bistå med stiftelsen av regionens første fortidsminneforening.
Dr. Harry Fett disputerte for doktorgraden på avhandlingen ''Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætt i 1908'', og etter diverse mellomspill på [[Norsk Folkemuseum]] og som bedriftsherre for [[Høyenhall fabrikker]], som han overtok etter sin far, ble han Norges andre riksantikvar i 1913 – et embete han bestyrte fram til han gikk av i [[1946]]. Det er derfor sannsynlig at det var i egenskap av å være riksantikvar at han kom tilbake til egnen i juli 1913 – for å bistå med stiftelsen av regionens første fortidsminneforening.
Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning hadde også alliert seg med [[Nils Ryjord]], som da var ansatt som arkitekt ved [[Nidarosdomen]], og hadde publisert en artikkel om kirka i Fortidsminneforeningens årbok i [[1911]].
Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning hadde også alliert seg med [[Nils Ryjord]], som da var ansatt som arkitekt ved [[Nidarosdomen]], og hadde publisert en artikkel om kirka i Fortidsminneforeningens årbok i [[1911]].
== Dårlig restaurering ==


Dermed er vi inne på det som [[Asbjørn Eidnes]] framholder om kirkerestaureringa i 1990-utgaven av [[Årbok for Harstad]]: Ryjord hadde vært i kirka i 1911 for å foreta oppmålingsarbeid som skulle brukes i arbeidet med å renovere kirka. Bakgrunnen for dette, var at det «moderniseringsarbeidet» som var gjort i [[1898]] ble betegnet som skandaløst av fagfolk. Ryjords rapport ble så offentliggjort i før nevnte årbok fra 1911. Ja, den ble tilmed trykt som føljetong i avisa [[Haalogaland]] to år seinere.  
Dermed er vi inne på det som [[Asbjørn Eidnes]] framholder om kirkerestaureringa i 1990-utgaven av [[Årbok for Harstad]]: Ryjord hadde vært i kirka i 1911 for å foreta oppmålingsarbeid som skulle brukes i arbeidet med å renovere kirka. Bakgrunnen for dette, var at det «moderniseringsarbeidet» som var gjort i [[1898]] ble betegnet som skandaløst av fagfolk. Ryjords rapport ble så offentliggjort i før nevnte årbok fra 1911. Ja, den ble tilmed trykt som føljetong i avisa [[Haalogaland]] to år seinere.  
30. april 1910 skrev avisa Haalogaland at [[Trondarnes Ungdomslag|Trondarnes]] og [[Harstad ungdomslag]] i et fellesmøte i [[1908]] hadde fått nedsatt en komité hvis formål var å få restaurert kirka. Denne komiteen, som altså het «Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning», ble ledet av overrettssakfører [[Atle Øgaard]], inntil han forlot stedet i 1909/10. Etter ham overtok adjunkt Marstrander som formann i komiteen, som først og fremst skulle samle inn penger for å få en faglig vurdering av hva som kunne og burde gjøres med de fortredeligheter kirkerommet var blitt tildel ved den siste «reparasjonen» i 1898. Dessuten fikk man samlet i hop og tatt vare på en del av det inventaret som var blitt revet ut.  
30. april 1910 skrev avisa Haalogaland at [[Trondarnes Ungdomslag|Trondarnes]] og [[Harstad ungdomslag]] i et fellesmøte i [[1908]] hadde fått nedsatt en komité hvis formål var å få restaurert kirka. Denne komiteen, som altså het «Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning», ble ledet av overrettssakfører [[Atle Øgaard]], inntil han forlot stedet i 1909/10. Etter ham overtok adjunkt Marstrander som formann i komiteen, som først og fremst skulle samle inn penger for å få en faglig vurdering av hva som kunne og burde gjøres med de fortredeligheter kirkerommet var blitt tildel ved den siste «reparasjonen» i 1898. Dessuten fikk man samlet i hop og tatt vare på en del av det inventaret som var blitt revet ut.
Harstad Tidende for mandag 2. mai 1910 trykket en liten artikkel og annonse om fest med konsert i [[Bethel (Harstad)|Bethel]] 5. mai ([[Kristi Himmelfartsdag]]) som skulle reise penger til restaureringen av kirka. Prosten skulle tale, og Ungdomslagets sangkor som i parentes kalles Evensens kor, ville synge. Som oppleser stilte fru politimester Dahl med flere, og «sanger Pedersen» skulle opptre akkompagnert av orgel. Utlodning var det også, sammen med den obligatoriske «Udmerket restaurang» – mot 25 øre i entré.
 
Et arrangement med samme formål ble stelt i stand i kirka søndag 25. mai 1913, med Brigademusikken og solosang ved fru Søyland. Man ville nå ta ytterligere skritt, først med en mer nøyaktig utredning og dernest søke å starte opp selve restaureringen etter den utilsiktede herjingen i 1898. Det ble en festdag av de sjeldne. Brigademusikken spilte seg fra Harstad og fram til kirka, ledsaget av «underofficersskolens elever». Innpå 600 mennesker møtte i kirka. Etter prost Smiths preken spilte Brigademusikken under løytnant Jøsvold «Gud signe vårt dyre fedreland» mens menigheten sto og sang med.
== Konserter ==
Konserten startet så snart menigheten var gått ut, og konsertdeltakerne var kommet inn igjen. (Slik måtte det gjøres den gang). I konsertanmeldelsen som sto i Haalogaland 27. mai 1913 legger vi spesielt merke til den begeistring «fru kaptein Søyland» fikk for sin tolkning av «I himmelen, i himmelen» og «Overmaade fuld av naade» - stemmen var bløt og behagelig og bar helt opp til galleriet. Begge disse arrangementene innbragte en del penger, det første finansierte arkitekt Ryjords oppmålinger og det neste innbragte så mye at både Ryjord og Fett kom nordover.
 
Haalogaland avdeling av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet, i Harstad Ungdomslags hus i Strandgt. 36. Fra starten hadde foreningen ikke mindre enn 75 medlemmer, men bare 20 møtte på det konstituerende møtet. Komiteen som hadde lagt til rette for konserten og stiftelsesmøtet og besto av treskjærer Ragnvald Sørensen, banksjef Leif Kulseng og samlagsbestyrer Andreas Vorren som formann opplyste at det på forhånd hadde tegnet seg «ca. 60 medlemmer fra Harstad og nærmeste omegn». Dessuten ville både «Fortidsmindesmerkeforeningens formand dr. Harry Fett og «arkitekt Ryjord ved Trondhjems domkirke» være tilstede. Dr. Fett ville holde foredrag om «Fortidsmindesmerkeforeningen og kulturen eller et lignende emne». Kontingenten var satt til kr. 4,- per år, og da fikk man også foreningens årbok, som gjerne var på et par hundre sider gratis tilsendt.
Harstad Tidende for mandag 2. mai [[1910]] trykket en liten artikkel og annonse om fest med konsert i [[Bethel (Harstad)|Bethel]] 5. mai ([[Kristi Himmelfartsdag]]) som skulle reise penger til restaureringen av kirka. Prosten skulle tale, og Ungdomslagets sangkor som i parentes kalles Evensens kor, ville synge. Som oppleser stilte fru politimester Dahl med flere, og «sanger Pedersen» skulle opptre akkompagnert av orgel. Utlodning var det også, sammen med den obligatoriske «Udmerket restaurang» – mot 25 øre i entré.
Komitéformann Vorren anså nå Trondeneskomiteens arbeid som avsluttet. Lover ble vedtatt, og Trondeneskomiteens kasse ble overlatt den nyetablerte foreningen. Som sedvanlig, da foreningen skulle få sitt navn, ble det en noe opphetet debatt – om hvorvidt Trondenes eller Haalogaland var best egnet, og som vi har sett vant tilhengerne av Haalogaland som del av foreningens navn.  
 
Som første styre i foreningen ble valgt: Her gjengitt som de er referert i avisa med fornavn i (parentes):
Et arrangement med samme formål ble stelt i stand i kirka søndag 25. mai 1913, med Brigademusikken og solosang ved fru Søyland. Man ville nå ta ytterligere skritt, først med en mer nøyaktig utredning og dernest søke å starte opp selve restaureringen etter den utilsiktede herjingen i 1898. Det ble en festdag av de sjeldne. [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge|Brigademusikken]] spilte seg fra Harstad og fram til kirka, ledsaget av «underofficersskolens elever». Innpå 600 mennesker møtte i kirka. Etter prost Smiths preken spilte Brigademusikken under musikkløytnant [[Peter Jøsvold]]  «Gud signe vårt dyre fedreland» mens menigheten sto og sang med.
Dr. (Sigurd) Kulseng-Hansen, Kvædfjord.
 
Provst (Hans Wilhelm Dop) Smith, Trondenes
Konserten startet så snart menigheten var gått ut, og konsertdeltakerne var kommet inn igjen. (Slik måtte det gjøres den gang). I konsertanmeldelsen som sto i Haalogaland 27. mai 1913 legger vi spesielt merke til den begeistring «fru kaptein Søyland» fikk for sin tolkning av «I himmelen, i himmelen» og «Overmaade fuld av naade» - stemmen var bløt og behagelig og bar helt opp til galleriet. Begge disse arrangementene innbragte en del penger, det første finansierte arkitekt Ryjords oppmålinger og det neste innbragte så mye at både Ryjord og Fett kom nordover.
Træskjærer R(agnvald) Sørensen, Harstad
 
Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad  
== Den første foreningen ==
Samlagsbestyrer (Andreas) Vorren, Harstad
 
Haalogaland avdeling av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet, i Harstad Ungdomslags hus i Strandgt. 36. Fra starten hadde foreningen ikke mindre enn 75 medlemmer, men bare 20 møtte på det konstituerende møtet. Komiteen som hadde lagt til rette for konserten og stiftelsesmøtet og besto av treskjærer [[Ragnvald Sørensen]], banksjef [[Leif M. Kulseng|Leif Kulseng]] og samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]] som formann opplyste at det på forhånd hadde tegnet seg «ca. 60 medlemmer fra Harstad og nærmeste omegn». Dessuten ville både «Fortidsmindesmerkeforeningens formand dr. Harry Fett og «arkitekt Ryjord ved Trondhjems domkirke» være tilstede. Dr. Fett ville holde foredrag om «Fortidsmindesmerkeforeningen og kulturen eller et lignende emne». Kontingenten var satt til kr. 4,- per år, og da fikk man også foreningens årbok, som gjerne var på et par hundre sider gratis tilsendt.
 
Komitéformann Vorren anså nå Trondeneskomiteens arbeid som avsluttet. Lover ble vedtatt, og Trondeneskomiteens kasse ble overlatt den nyetablerte foreningen. Som sedvanlig, da foreningen skulle få sitt navn, ble det en noe opphetet debatt – om hvorvidt '''Trondenes''' eller '''Haalogaland''' var det best egnete navnet, og som vi har sett vant tilhengerne av Haalogaland.  
 
== Det første styret ==
 
Som første styre i foreningen ble valgt: Her gjengitt som de er referert i avisa med fornavn i (parentes):
*Dr. [[Sigurd Kulseng-Hansen|(Sigurd) Kulseng-Hansen]], Kvædfjord.
*Provst [[Hans Wilhelm Dop Smith|(Hans Wilhelm Dop) Smith]], Trondenes
*Træskjærer [[Ragnvald Sørensen|R(agnvald) Sørensen]], Harstad
*Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad  
*Samlagsbestyrer (Andreas) Vorren, Harstad


Suppleanter:
Suppleanter:
Major (Karl Eystein)Kvam, Harstad
*Major [[Karl Eystein Kvam|(Karl Eystein)Kvam]], Harstad
Gaardbr. H() Mikkelborg, Tovik
*Gaardbr. H() Mikkelborg, Tovik
Grosserer Bertheus Nilsen, Harstad
*Grosserer [[Bertheus J. Nilsen|Bertheus Nilsen]], Harstad
Da øvrige formaliteter var avsluttet, konfirmerte Harry Fett foreningen som en underavdeling av hovedforeningen. Harstad Tidende på sin sidegratulerte både stedet og distriktet med en forening som i kraft av sitt kompetente styre nok ville «utføre en fortjenstfuld virksomhet».
Da øvrige formaliteter var avsluttet, konfirmerte Harry Fett foreningen som en underavdeling av hovedforeningen. Harstad Tidende på sin sidegratulerte både stedet og distriktet med en forening som i kraft av sitt kompetente styre nok ville «utføre en fortjenstfuld virksomhet».
Major Kvam ble foreningens første formann, og gjenvalgt inntil han forlot byen i 1917. Så kan Nicolai Bardal fortelle at i styremøte 1. juni 1917 ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, Karl Sjurseth ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at Trondenes herredsstyre hadde vedtatt å garantere for kr. 10000,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes.  Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i 1915 hadde Harstad kommune garanter for 5000 kroner. Stortinget bevilget 3000 kroner i 1917, og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt 6000 kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.
Major Kvam ble foreningens første formann, og gjenvalgt inntil han forlot byen i 1917. Så kan Nicolai Bardal fortelle at i styremøte 1. juni 1917 ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, Karl Sjurseth ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at Trondenes herredsstyre hadde vedtatt å garantere for kr. 10000,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes.  Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i 1915 hadde Harstad kommune garanter for 5000 kroner. Stortinget bevilget 3000 kroner i 1917, og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt 6000 kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.
Gunnar E. Kristiansen
Skribenter
53 258

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/588502»