Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn: Forskjell mellom sideversjoner

Under ARBEID
(Under ARBEID)
(Under ARBEID)
Linje 35: Linje 35:
*Træskjærer [[Ragnvald Sørensen|R(agnvald) Sørensen]], Harstad
*Træskjærer [[Ragnvald Sørensen|R(agnvald) Sørensen]], Harstad
*Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad  
*Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad  
*Samlagsbestyrer (Andreas) Vorren, Harstad
*Samlagsbestyrer [[Andreas|(Andreas) Vorren]], Harstad


Suppleanter:
Suppleanter:
*Major [[Karl Eystein Kvam|(Karl Eystein)Kvam]], Harstad
*Major [[Karl Eystein Kvam|(Karl Eystein)Kvam]], Harstad
*Gaardbr. H() Mikkelborg, Tovik
*Gaardbr. H() Mikkelborg, [[Tovik]]
*Grosserer [[Bertheus J. Nilsen|Bertheus Nilsen]], Harstad
*Grosserer [[Bertheus J. Nilsen|Bertheus Nilsen]], Harstad
Da øvrige formaliteter var avsluttet, konfirmerte Harry Fett foreningen som en underavdeling av hovedforeningen. Harstad Tidende på sin sidegratulerte både stedet og distriktet med en forening som i kraft av sitt kompetente styre nok ville «utføre en fortjenstfuld virksomhet».
 
Major Kvam ble foreningens første formann, og gjenvalgt inntil han forlot byen i 1917. Så kan Nicolai Bardal fortelle at i styremøte 1. juni 1917 ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, Karl Sjurseth ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at Trondenes herredsstyre hadde vedtatt å garantere for kr. 10000,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes. Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i 1915 hadde Harstad kommune garanter for 5000 kroner. Stortinget bevilget 3000 kroner i 1917, og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt 6000 kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.
Da øvrige formaliteter var avsluttet, konfirmerte Harry Fett foreningen som en underavdeling av hovedforeningen. Harstad Tidende på sin side gratulerte både stedet og distriktet med en forening som i kraft av sitt kompetente styre nok ville «utføre en fortjenstfuld virksomhet». [[Nicolai Bardal]] forteller at major Kvam ble foreningens første formann, og gjenvalgt inntil han forlot byen i 1917.
Øvrige styremedlemmer var da Leif Kulseng og Ragnvald Sørensen som var gjenvalgt for to år og N. Bardal som var valgt for ett år i stedet for Eystein Kvam. Men - ingen av vedtakene i styremøtet 1. juni 1917, ble etter Bardals opplysninger etterkommet. Ja, man skal heller ikke ha sørget for å holde foreningens organisasjon i orden. Med andre ord: Per 1917 sto foreningen ved utgangspunktet fra 1908. Og – seinere skjedde heller intet.
 
Renoveringsarbeidet på Trondenes kirke kom ikke i gang før 1939. Da og etter krigen ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Ja, kirkeklokkene ble òg tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av smedene Ingvart og Ottar Arne Iversen. Pluss at Ottar fikk laget smijernsrekkverket ved inngangen til sakristiet i 1950. Det sikret presten og andre mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.
== Det siste styremøtet? ==
Midt på 1970-tallet kom fylkeskonservator Jens Storm Munch fra Tromsø på en befaringsrunde. Han sammenkalte en del interesserte på Røkenes gård, og man fikk på ny Fortidsminnesmerkeforeningen i virksomhet i Sør-Troms. Sverre Kulseng, Bjørn Olssøn og Brede Norderud påtok seg oppgaven. Alle tre, med unntak av Kulseng, som reiste utenlands i 1979, ble sittende i et meget arbeidsdyktig styre til et stykke inn i 1990-åra. Og hva fikk ikke de til:
I styremøte 1. juni [[1917]] ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, [[Karl Sjurseth]] ble ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at [[Trondenes kommune|Trondenes herredsstyre]] hadde vedtatt å garantere for kr. 10000,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes. Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i [[1915]] hadde Harstad kommune garanter for 5000 kroner. [[Stortinget]] bevilget 3000 kroner i [[1917]], og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt 6000 kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.
 
Øvrige styremedlemmer var da Leif Kulseng og Ragnvald Sørensen som var gjenvalgt for to år og Nicolai Bardal som var valgt for ett år i stedet for Eystein Kvam. Men - ingen av vedtakene i styremøtet 1. juni 1917, ble etter Bardals opplysninger etterkommet. Ja, man skal heller ikke ha sørget for å holde foreningens organisasjon i orden. Med andre ord: Per 1917 sto foreningen ved utgangspunktet fra 1908. Og – seinere skjedde heller intet.
 
== Kirka ble restaurert ==
Renoveringsarbeidet på Trondenes kirke kom ikke i gang før [[1939]]. Da og etter krigen ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Ja, kirkeklokkene ble òg tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av smedene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Pluss at Ottar fikk laget smijernsrekkverket ved inngangen til sakristiet i [[1950]]. Det sikret presten og andre mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.
 
Midt på 1970-tallet kom fylkeskonservator Jens Storm Munch fra Tromsø på en befaringsrunde. Han sammenkalte en del interesserte på Røkenes gård, og man fikk på ny Fortidsminnesmerkeforeningen i virksomhet i Sør-Troms. Sverre Kulseng, Bjørn Olssøn og Brede Norderud påtok seg oppgaven. Alle tre, med unntak av Kulseng, som reiste utenlands i 1979, ble sittende i et meget arbeidsdyktig styre til et stykke inn i 1990-åra. Og hva fikk ikke de til:


Karlotbrygga (Karlot Mikalsen-brygga) ble montert ned, stokk for stokk, og ført opp igjen i Hagan som klubbhus for Harstad Båtforening, med «offisiell åpning» 20. november 1981.
Karlotbrygga (Karlot Mikalsen-brygga) ble montert ned, stokk for stokk, og ført opp igjen i Hagan som klubbhus for Harstad Båtforening, med «offisiell åpning» 20. november 1981.
Skribenter
53 254

redigeringer