Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn: Forskjell mellom sideversjoner

Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. des. 2014 kl. 08:19

136 byte lagt til , 4. des. 2014

Under ARBEID

Gunnar E. Kristiansen

Skribenter

53 254

redigeringer

@@ Linje 35: / Linje 35: @@
 *Træskjærer [[Ragnvald Sørensen|R(agnvald) Sørensen]], Harstad
 *Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad
-*Samlagsbestyrer (Andreas) Vorren, Harstad
+*Samlagsbestyrer [[Andreas|(Andreas) Vorren]], Harstad
 Suppleanter:
 *Major [[Karl Eystein Kvam|(Karl Eystein)Kvam]], Harstad
-*Gaardbr. H() Mikkelborg, Tovik
+*Gaardbr. H() Mikkelborg, [[Tovik]]
 *Grosserer [[Bertheus J. Nilsen|Bertheus Nilsen]], Harstad
-	Da øvrige formaliteter var avsluttet, konfirmerte Harry Fett foreningen som en underavdeling av hovedforeningen. Harstad Tidende på sin sidegratulerte både stedet og distriktet med en forening som i kraft av sitt kompetente styre nok ville «utføre en fortjenstfuld virksomhet».
-	Major Kvam ble foreningens første formann, og gjenvalgt inntil han forlot byen i 1917. Så kan Nicolai Bardal fortelle at i styremøte 1. juni 1917 ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, Karl Sjurseth ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at Trondenes herredsstyre hadde vedtatt å garantere for kr. 10000,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes.  Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i 1915 hadde Harstad kommune garanter for 5000 kroner. Stortinget bevilget 3000 kroner i 1917, og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt 6000 kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.
+Da øvrige formaliteter var avsluttet, konfirmerte Harry Fett foreningen som en underavdeling av hovedforeningen. Harstad Tidende på sin side gratulerte både stedet og distriktet med en forening som i kraft av sitt kompetente styre nok ville «utføre en fortjenstfuld virksomhet». [[Nicolai Bardal]] forteller at major Kvam ble foreningens første formann, og gjenvalgt inntil han forlot byen i 1917.
-	Øvrige styremedlemmer var da Leif Kulseng og Ragnvald Sørensen som var gjenvalgt for to år og N. Bardal som var valgt for ett år i stedet for Eystein Kvam. Men - ingen av vedtakene i styremøtet 1. juni 1917, ble etter Bardals opplysninger etterkommet. Ja, man skal heller ikke ha sørget for å holde foreningens organisasjon i orden. Med andre ord: Per 1917 sto foreningen ved utgangspunktet fra 1908. Og – seinere skjedde heller intet.
-	Renoveringsarbeidet på Trondenes kirke kom ikke i gang før 1939. Da og etter krigen ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Ja, kirkeklokkene ble òg tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av smedene Ingvart og Ottar Arne Iversen. Pluss at Ottar fikk laget smijernsrekkverket ved inngangen til sakristiet i 1950. Det sikret presten og andre mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.
+== Det siste styremøtet? ==
-	Midt på 1970-tallet kom fylkeskonservator Jens Storm Munch fra Tromsø på en befaringsrunde. Han sammenkalte en del interesserte på Røkenes gård, og man fikk på ny Fortidsminnesmerkeforeningen i virksomhet i Sør-Troms. Sverre Kulseng, Bjørn Olssøn og Brede Norderud påtok seg oppgaven. Alle tre, med unntak av Kulseng, som reiste utenlands i 1979, ble sittende i et meget arbeidsdyktig styre til et stykke inn i 1990-åra. Og hva fikk ikke de til:
+I styremøte 1. juni [[1917]] ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, [[Karl Sjurseth]] ble ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at [[Trondenes kommune|Trondenes herredsstyre]] hadde vedtatt å garantere for kr. 10000,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes. Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i [[1915]] hadde Harstad kommune garanter for 5000 kroner. [[Stortinget]] bevilget 3000 kroner i [[1917]], og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt 6000 kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.
+Øvrige styremedlemmer var da Leif Kulseng og Ragnvald Sørensen som var gjenvalgt for to år og Nicolai Bardal som var valgt for ett år i stedet for Eystein Kvam. Men - ingen av vedtakene i styremøtet 1. juni 1917, ble etter Bardals opplysninger etterkommet. Ja, man skal heller ikke ha sørget for å holde foreningens organisasjon i orden. Med andre ord: Per 1917 sto foreningen ved utgangspunktet fra 1908. Og – seinere skjedde heller intet.
+== Kirka ble restaurert ==
+Renoveringsarbeidet på Trondenes kirke kom ikke i gang før [[1939]]. Da og etter krigen ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Ja, kirkeklokkene ble òg tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av smedene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Pluss at Ottar fikk laget smijernsrekkverket ved inngangen til sakristiet i [[1950]]. Det sikret presten og andre mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.
+Midt på 1970-tallet kom fylkeskonservator Jens Storm Munch fra Tromsø på en befaringsrunde. Han sammenkalte en del interesserte på Røkenes gård, og man fikk på ny Fortidsminnesmerkeforeningen i virksomhet i Sør-Troms. Sverre Kulseng, Bjørn Olssøn og Brede Norderud påtok seg oppgaven. Alle tre, med unntak av Kulseng, som reiste utenlands i 1979, ble sittende i et meget arbeidsdyktig styre til et stykke inn i 1990-åra. Og hva fikk ikke de til:
 Karlotbrygga (Karlot Mikalsen-brygga) ble montert ned, stokk for stokk, og ført opp igjen i Hagan som klubbhus for Harstad Båtforening, med «offisiell åpning» 20. november 1981.