276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
|||
| (36 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | |||
| navn = Foss | |||
| bilde = | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = 1394 | |||
| ryddet = | |||
| sted = | |||
| sokn = [[Udnes sogn|Udnes]] | |||
| kommune = [[Nes kommune|Nes]] | |||
| fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | |||
| gnr = 204 | |||
| bnr = | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Foss amtskartet ca 1827.png|Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern.}} | |||
'''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes kommune]] på [[Romerike]]. I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og [[Auli sogn]], som hadde egen prest. </onlyinclude>Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård. | |||
==Navn og plassering== | |||
<onlyinclude>[[Gardsnamn|Gårdsnavnet]] tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. [[Huser (Nes på Romerike)|Husergårdene]] ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to [[Skirset (Nes på Romerike|Skirsetgårdene]], opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til ''Sloråa (Slora)'' i nord. Mot nord grenset Foss til gården [[Kjærnsmo]] (sammensatt naturnavn) langs ''Sloråa'' og ''Kjærnsmotjernet''. I øst er det skog.</onlyinclude> | |||
Fylkesveien, tidligere riksvei, følger forbi Foss i all hovedsak traseen til tidligere bygdevei. Ved veiens høyeste punkt finnes et gravhaugfelt med fem bevarte hauger på Skirsets, Krikens og Foss' grunn, og antyder at veifaret har vært en gammel gjennomfartsåre. Sannsynligvis er det denne veien biskop [[Jens Nilssøn]] i 1597 brukte på sin visitasreise fra Aurskog via [[Auli (Nes på Romerike)|Auligårdene]] til Nes prestegård.<ref>Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og Reiseoptegnelser 1574-1597, (red.) Yngvar Nielsen, Kra. 1885, s. 446</ref> | |||
Ved matrikkelforarbeidene i 1723 het det at Foss hadde kvern til husnytte og innimellom kunne male for naboene. Jorden var måtelig men noe frostlendt. Brukeren kunne så 2 ½ tønne blandkorn og 7 ½ tønne havre og høste 30 lass høy, noe som plasserte gården på høyde med det vanlige i distriktet. Også dyreholdet lå nær gjennomsnittet, med tre hester, 13 storfe, seks sauer og åtte geiter. Kjøring var en viktig inntektskilde på Romerike, og et såpass stort hestehold var vanlig. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39135/38/ 1723-matrikkelen, Foss]</ref> | Ved matrikkelforarbeidene i 1723 het det at Foss hadde kvern til husnytte og innimellom kunne male for naboene. Jorden var måtelig men noe frostlendt. Brukeren kunne så 2 ½ tønne blandkorn og 7 ½ tønne havre og høste 30 lass høy, noe som plasserte gården på høyde med det vanlige i distriktet. Også dyreholdet lå nær gjennomsnittet, med tre hester, 13 storfe, seks sauer og åtte geiter. Kjøring var en viktig inntektskilde på Romerike, og et såpass stort hestehold var vanlig. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39135/38/ 1723-matrikkelen, Foss]</ref> | ||
==Landskyld og eierskap== | |||
I [[Biskop Eysteins jordebok]], nedtegnet i 1393, het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre|øre]] i skyld, mens to parter på henholdsvis to og ett halvt øre gikk til å holde prestens bord.<ref>Biskop Eysteins Jordebog, Chra. 1879, s. 478f. Motsatt hevdet Kirkeby 1969, s. 417 at kirken eide 1/2 øre.</ref> Prestebordets og kirkens 3 1/2 øresbol utgjorde kun en brøkdel av gårdens samlede verdi, men vi vet ikke noe om hvem som eide resten. Bygdeboka opererer med en samlet skyld på omkring 28 øre i middelalderen.<ref>Kirkeby, Birger, ''Nes på Romerike. Gardshistorie'', bd 5, Nes kommune 1969, s. 415.</ref> Det begrunnes ikke med annet enn at den må ha vært fullgard, men det krever ikke at gården var større enn to markebol (16 øresbol). Selv om gården er oppgitt to ganger blant prestebordets eiendommer, er det i seg selv ikke tilstrekkelig til å anta at gården har vært delt. | |||
I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund (35 lispund), i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre. | |||
Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden [[Peder Knudssøn]] (Wincke) (ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Danskfødte Peder hadde i sitt ekteskap med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), enka etter Oslo-rådmannen Ole Reiersson og datterdatter av lagmann Dyre Sevaldsson, samlet seg en mengde garder på Østlandet. Det lar seg ikke gjøre å fastslå når Foss kom inn i hans samling, om den var Gunhilds morsarv, var kommet inn i Ole Reierssons tid, eller var noe Peder selv hadde kjøpt. | |||
Peders part var senest i 1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]] (ordfører 1615-24). Søren var etterfølgeren etter, og rådmann under, Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn.<ref>Sprauten, Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992, s. 95</ref> Sannsynligvis var det denne parten som i 1641 var gått over til Albert Albertssøn Pytt i Christiania<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/51281/95/ Stattholderembetet, Jordebok 1641-42.]</ref><ref>[http://www.vigerust.net/tore/oslo/christianiafolk1624_1630.html Vigerust, Landskatt Kristiania 1631.]</ref> og utgjorde ett skippund med bygselrett. Denne parten var i 1647 gått over til Albert Pytts enke, Anne. | |||
Den andre parten av garden var lenge bondegods. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ Stattholderembetet, Jordebok 1624-26.]</ref> en part som i 1641 var overtatt av Marte Bliksrud, i 1647 Ole Tormodsen Bliksrud. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part, begge som pantegods. Herr Engebret ble dømt fra kall og eiendom i 1661, og godssamlingen gikk på auksjon samme år. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss og overtok straks etter åsetet på gården. | |||
==Brukere på 1600-tallet== | |||
Det ser ut til at Foss var i bruk gjennom ødetida i senmiddelalderen. Asmund var bruker i 1514 og 1528, Gunder 1593. Erik oppgis som bruker i 1600 til 1626. I 1611 skattet Erik også av tjeneren Iver på halv lønn. Halv lønn tilsier at Iver ikke var fullvoksen, men landskattelistene er notorisk upålitelige og svært mangelfulle i sin registrering av tjenere, og det ble aldri skattet for ham igjen. I 1628 var Hans bruker og han nevnes ennå i 1643. Deretter ser gården til å ha stått uten bruker noen år. | |||
''Amund Foss'' finnes som skatteyter fra 1646. I 1657 hadde Amund og familien en besetning et par hester, seks storfe (kun melkekyr?), tre sauer og en gris.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5720/21/ Lensregnskapene, Kvegskatten 1657.]</ref> De ekstra skattebelastningene under [[Krabbefeiden]] ser imidlertid ut til å ha tæret hardt på familieøkonomien, og i 1658 het det at gården var av "besidderen opgiffuen for sin Armod skyld".<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5785/7/ Lensregnskapene, Kontribusjon 1658.]</ref> Vi finner igjen Amund som skatteyter året etter og fram til 1662. I 1661 ga han tiende på en halv tønne blandkorn og tre tønner havre.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21411/23/ Landkommisjonen, Tiendemanntall 1661.]</ref> | |||
''Kristoffer Olsen'' hadde som nevnt kjøpt Foss og tatt gården i bruk allerede i 1661. Han ble oppgitt som 30 år i 1664, og familien hadde hjelp av tjeneren Christoffer Andersen på 12 år. Brukeren hadde i 1666 sønnen Erland på 3 år.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35500/66/ sogneprestens manntall 1664]</ref> | |||
... | |||
== 1699-1715 leilendingsgods == | == 1699-1715 leilendingsgods == | ||
På nyåret 1715 ble leilendingen på Foss, Siver Andersen, begravd ved Udnes annekskirke.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7649&idx_id=7649&uid=ny&idx_side=-225 Nes prestegjeld, Ministerialisbok 1, s. 347] </ref> 76-åringen etterlot seg enka Kari Larsdatter og fire voksne barn, og skiftet etter ham gir oss et innblikk i situasjonen for en leilendingsfamilie på begynnelsen av 1700-tallet. Det var i utgangspunktet ikke påkrevd offentlig skifte, for alle arvingene var fullmyndige. Antakelig var det et gjeldskrav som gjorde at slikt skifte allikevel ble holdt. Jordeieren, toller og tømmerhandler [[ | På nyåret 1715 ble leilendingen på Foss, Siver Andersen, begravd ved Udnes annekskirke.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7649&idx_id=7649&uid=ny&idx_side=-225 Nes prestegjeld, Ministerialisbok 1, s. 347] </ref> 76-åringen etterlot seg enka Kari Larsdatter og fire voksne barn, og skiftet etter ham gir oss et innblikk i situasjonen for en leilendingsfamilie på begynnelsen av 1700-tallet. Det var i utgangspunktet ikke påkrevd offentlig skifte, for alle arvingene var fullmyndige. Antakelig var det et gjeldskrav som gjorde at slikt skifte allikevel ble holdt. Jordeieren, enka etter toller og tømmerhandler [[Hendrik Lachmann]] (død [[1707]]) i [[Christiania]], hadde nemlig et krav på 68 rd 3 ort 16 s, blant annet for utestående landskyld. Kravet som utgjorde hele ¾ av skiftets netto resultat på 89 rd 1 ort 14 s, ble bestridt. | ||
''Siver Andersen'' og ''Kari Larsdatter'' hadde fått leilendingskontrakt på Foss i 1699 fra R. Bache. Som gårdbrukere på Foss fikk de plassert alle de fire barna som vokste opp på gårder i bygda. Datteren Gudlaug kom til nabogården Kjærnsmo, den eldste sønnen Anders kom til Grøndal, Hans kom til Finholt og det ble den yngste sønnen Nils som skulle ta over Foss. Nils hadde nok i praksis overtatt gårdsbruket i forbindelse med at han giftet seg flere år tidligere, men formelt forble han i mange år morens medbruker. [[Leksikon:Bygsel|Førstebygselen]] var en betydelig avgift til jordeieren, så leilendingsfamiliene forsøkte i det lengste å utsette betalingen av hele eller deler av avgiften. | ''Siver Andersen'' og ''Kari Larsdatter'' hadde fått leilendingskontrakt på Foss i 1699 fra R. Bache. Som gårdbrukere på Foss fikk de plassert alle de fire barna som vokste opp på gårder i bygda. Datteren Gudlaug kom til nabogården Kjærnsmo, den eldste sønnen Anders kom til Grøndal, Hans kom til Finholt og det ble den yngste sønnen Nils som skulle ta over Foss. Nils hadde nok i praksis overtatt gårdsbruket i forbindelse med at han giftet seg flere år tidligere, men formelt forble han i mange år morens medbruker. [[Leksikon:Bygsel|Førstebygselen]] var en betydelig avgift til jordeieren, så leilendingsfamiliene forsøkte i det lengste å utsette betalingen av hele eller deler av avgiften. | ||
| Linje 23: | Linje 70: | ||
5. Kari, f. ca. 1719 | 5. Kari, f. ca. 1719 | ||
6. Eli, f. ca. 1722 | 6. Eli, f. ca. 1722 | ||
== 1767-1808 selveietid == | == 1767-1808 selveietid == | ||
''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. | ''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Nils kjøpte tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus på auksjonen over Christoffer Haretons bo i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{Folketelling|bf01058228002567|Foss|1801|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete. | ||
Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en svalgangsbygning som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid. | Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en [[svalgangsbygning]] som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid. | ||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
Anders Foss omtales som husmann under gården i 1657, og skattet av et par kuer.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5720/22/ Lensregnskapene, Kvegskatten 1657.]</ref> | |||
=== Sagstua === | |||
Forsvunnet husmannsplass rett sør for utløpet av Kjærnsmotjernet. Plassen er kartfestet blant annet i 1775, 1800 og 1859. Antakelig var det her de bodde, husmannsfamilien som er registrert på gården i 1801: ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), var møllere og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{Folketelling|bf01058228002567|Foss|1801|Nes prestegjeld}}.</ref> | |||
=== Tjernet === | === Tjernet === | ||
Forsvunnet husmannsplass. | Forsvunnet husmannsplass. Rebekka Hansdatter forbeholdt seg disposisjonsretten over denne plassen da hun avstod Foss til sin sønn i 1808. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Garder | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Nes kommune]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.0172|N|11.4083|Ø}} | |||