276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
===1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested=== | ===1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested=== | ||
Hannibal Sehested, som var svigersønn av kong [[Christian IV]], var norsk stattholder og lensherre i Akershus fra 1642. I 1648 ble han også lensherre på [[Eiker]], da [[Eker len]] ble oppløst og lagt inn under [[Akershus len|Akershus]]. Deretter gikk han i gang med en storstilt oppkjøp av godseiendom i Drammensdistriktet, deriblant Fossesholmgodset, som hadde tilhørt den forrige lensherren [[Hans Lange]]. Sehested beholdt imidlertid Langes gårdsfogd, [[Anders Michelsen]], som fortsatte å stå i spissen for driften av godset både i de tre årene Sehested var eier og de første årene som krongods. | Hannibal Sehested, som var svigersønn av kong [[Christian IV]], var norsk stattholder og lensherre i Akershus fra 1642. I 1648 ble han også lensherre på [[Eiker]], da [[Eker len]] ble oppløst og lagt inn under [[Akershus len|Akershus]]. Deretter gikk han i gang med en storstilt oppkjøp av godseiendom i Drammensdistriktet, deriblant Fossesholmgodset, som hadde tilhørt den forrige lensherren [[Hans Lange]]. Sehested beholdt imidlertid Langes gårdsfogd, [[Anders Michelsen]], som fortsatte å stå i spissen for driften av godset både i de tre årene Sehested var eier og de første årene som krongods. | ||
===1651-1666: Krongods=== | ===1651-1666: Krongods=== | ||
Da Sehested ble anklaget for økonomiske misligheter og avsatt som stattholder og lensherre, ble de enorme godseiendommene hans i Norge konfiskert av Kronen. Den tidligere gårdsfogden, Anders Michelsen, fortsatte som forpakter av Fossesholmgodset fram til 1654, da han ble avløst av kaptein [[Hendrich Wiborg]], som også forpaktet [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] med underliggende gårder på vegne av Kronen. | Da Sehested ble anklaget for økonomiske misligheter og avsatt som stattholder og lensherre, ble de enorme godseiendommene hans i Norge konfiskert av Kronen. Den tidligere gårdsfogden, Anders Michelsen, fortsatte som forpakter av Fossesholmgodset fram til 1654, da han ble avløst av kaptein [[Hendrich Wiborg]], som også forpaktet [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] med underliggende gårder på vegne av Kronen. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, [[Alhed Povelsdatter Wiborg|Alhed Povelsdatter]], som på morssiden var en etterkommer av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til handelshuset [[Marselis - handelhus|Marselis]], som var Kronens største kreditor. | Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, [[Alhed Povelsdatter Wiborg|Alhed Povelsdatter]], som på morssiden var en etterkommer av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til handelshuset [[Marselis - handelhus|Marselis]], som var Kronens største kreditor. | ||
===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium=== | ===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium=== | ||
Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver- | Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver-[[konsortium]]» administrerte nå det pantsatte norske krongodset, som Fossesholm var en del av. <ref>Pedersen II, s.6ff</ref> | ||
På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter. | På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
==1697-1822: Handelsborgerskapet== | ==1697-1822: Handelsborgerskapet== | ||
===1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger=== | ===1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger=== | ||
I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen. | I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen. | ||
Se også [[Kjeldearkiv:Grensetvist mellom eierne av Fossesholm og eierne av Sending-gårdene i Sandsvær|grensetvist mellom eierne av Fossesholm og eierne av Sending-gårdene i Sandsvær (1737)]]. | |||
===1763-1785: Jørgen von Cappelen=== | ===1763-1785: Jørgen von Cappelen=== | ||
[[Fil:Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg|miniatyr|Cappelens våpenskjold.]] | |||
[[Jørgen von Cappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785) | |||
===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam=== | ===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam=== | ||
[[Otto Nielsen Omsted (1745–1789)|Otto Nielsen Omsted]] (1745–1789), gift med [[Ellen Margarethe Dedekam (1750–1816)|Ellen Margarethe Dedekam]] (1750–1816), arvet Fossesholmgodset etter sin mor [[Boel Marie von Cappelen (1717–1775)|Boel Marie von Cappelen]] (1717–1775), datter av [[Gabriel von Cappelen (1674–1758)|Gabriel von Cappelen]] (1674–1758) og søster av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785), etter at Jørgen døde. | |||
===1802-1808: Niels Otto Omsted=== | ===1802-1808: Niels Otto Omsted=== | ||
[[Niels Otto Omsted (1771–1808)|Niels Otto Omsted]] (1771–1808) | |||
===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted=== | ===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted=== | ||
[[Jørgen von Cappelen Omsted (1781–1848)|Jørgen von Cappelen Omsted]] (1781–1844) | |||
==Oppstykking av godset 1822-1834== | ==Oppstykking av godset 1822-1834== | ||
| Linje 68: | Linje 75: | ||
I matrikkelen fra 1812 fikk Fossesholm matrikkelnummer 72 og løpenummer 202, med en landskyld på 139 riksdaler 2 ort og 2 skilling. I 1834 ble godset oppdelt i 27 gårdparter, som er oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092617 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 82)]</ref> | I matrikkelen fra 1812 fikk Fossesholm matrikkelnummer 72 og løpenummer 202, med en landskyld på 139 riksdaler 2 ort og 2 skilling. I 1834 ble godset oppdelt i 27 gårdparter, som er oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092617 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 82)]</ref> | ||
*LN 202a: Hagavik, med skyld 4 riksdaler, 4 ort, 1 skilling - eier: Nils Hansens enke | *LN 202a: Hagavik, med skyld 4 riksdaler, 4 ort, 1 skilling - eier: Nils Hansens enke | ||
*LN 202b: Martnerud, med skyld 6 riksdaler, 23 skilling - eier: Nils Samuelsen | *LN 202b: Martnerud, med skyld 6 riksdaler, 23 skilling - eier: Nils Samuelsen | ||
| Linje 99: | Linje 106: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994). | *[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994). | ||
| Linje 106: | Linje 113: | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Godssamlinger]] | [[Kategori:Godssamlinger]] | ||
[[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]] | [[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||