Fossesholmgodset: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg|Fossesholm herregård.|[[Halvor Vreim]]|1936}}
<onlyinclude>{{thumb|Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg|Fossesholm herregård.|[[Halvor Vreim]]|1936}}
'''[[Fossesholmgodset]]''' er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] ved tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.  
'''[[Fossesholmgodset]]''' er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården [[Fossesholm (Øvre Eiker)|Foss]] ved tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.  


I midddelalderen besto [[Foss (Øvre Eiker)|Foss]] av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len|Akershus]], [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]], og ved hans fall i [[1651]] ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset [[Marselis (handelshus)|handelshuset Marselis]]. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene [[Neumann]], [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Omsted (slekt)|Omsted]] som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm i Haug sogn (gnr.39)]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115)]].</onlyinclude>
I midddelalderen besto [[Foss (Øvre Eiker)|Foss]] av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len|Akershus]], [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]], og ved hans fall i [[1651]] ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset [[Marselis (handelshus)|handelshuset Marselis]]. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene [[Neumann]], [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Omsted (slekt)|Omsted]] som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm i Haug sogn (gnr.39)]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115)]].</onlyinclude>
Linje 14: Linje 14:


===1597-1602: Hans Pederssønn===
===1597-1602: Hans Pederssønn===
Peder og Ingeborg eneste sønn, Hans Pederssønn, vokste opp på Foss, men det meste av livet bodde han ulike steder i landet som lensherre, blant annet på [[Bergenhus festning|Bergenhus]]. Som [[Norges rikes kansler]] fra [[1597]] residerte han på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] på [[Eiker]] og kunne på den måten også ha oppsyn med Fossesholmgodset etter at moren var død. Han kom imidlertid i konflikt med kong [[Christian IV]] som ønsket å innlemme Sem med en del underliggen de gårder i krongodset gjennom å tvinge igjennom et makeskifte med rikskansleren. Kong Christian var selv til stede på Eiker da dette ble gjennomført våren [[1602]]. Hans flyttet da til Foss, men alt samme sommer flyttet han inn igjen på Sem. I september kom kongen tilbake, og han bodde da på Sem i tre uker, mens Hans Pederssønn på nytt måtte flytte til Foss. Der døde han seinere samme høst.
Peder og Ingeborg eneste sønn, [[Hans Pederssøn Litle|Hans Pederssønn]], vokste opp på Foss, men det meste av livet bodde han ulike steder i landet som lensherre, blant annet på [[Bergenhus festning|Bergenhus]]. Som [[Norges rikes kansler]] fra [[1597]] residerte han på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] på [[Eiker]] og kunne på den måten også ha oppsyn med Fossesholmgodset etter at moren var død. Han kom imidlertid i konflikt med kong [[Christian IV]] som ønsket å innlemme Sem med en del underliggen de gårder i krongodset gjennom å tvinge igjennom et makeskifte med rikskansleren. Kong Christian var selv til stede på Eiker da dette ble gjennomført våren [[1602]]. Hans flyttet da til Foss, men alt samme sommer flyttet han inn igjen på Sem. I september kom kongen tilbake, og han bodde da på Sem i tre uker, mens Hans Pederssønn på nytt måtte flytte til Foss. Der døde han seinere samme høst.


===1602-1616: Enken Anne Skinkel og Frederik Hanssønn===
===1602-1616: Enken Anne Skinkel og Frederik Hanssønn===
Linje 31: Linje 31:
===1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested===
===1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested===
Hannibal Sehested, som var svigersønn av kong [[Christian IV]], var norsk stattholder og lensherre i Akershus fra 1642. I 1648 ble han også lensherre på [[Eiker]], da [[Eker len]] ble oppløst og lagt inn under [[Akershus len|Akershus]]. Deretter gikk han i gang med en storstilt oppkjøp av godseiendom i Drammensdistriktet, deriblant Fossesholmgodset, som hadde tilhørt den forrige lensherren [[Hans Lange]]. Sehested beholdt imidlertid Langes gårdsfogd, [[Anders Michelsen]], som fortsatte å stå i spissen for driften av godset både i de tre årene Sehested var eier og de første årene som krongods.
Hannibal Sehested, som var svigersønn av kong [[Christian IV]], var norsk stattholder og lensherre i Akershus fra 1642. I 1648 ble han også lensherre på [[Eiker]], da [[Eker len]] ble oppløst og lagt inn under [[Akershus len|Akershus]]. Deretter gikk han i gang med en storstilt oppkjøp av godseiendom i Drammensdistriktet, deriblant Fossesholmgodset, som hadde tilhørt den forrige lensherren [[Hans Lange]]. Sehested beholdt imidlertid Langes gårdsfogd, [[Anders Michelsen]], som fortsatte å stå i spissen for driften av godset både i de tre årene Sehested var eier og de første årene som krongods.
<br />
 
===1651-1666: Krongods===
===1651-1666: Krongods===
Da Sehested ble anklaget for økonomiske misligheter og avsatt som stattholder og lensherre, ble de enorme godseiendommene hans i Norge konfiskert av Kronen. Den tidligere gårdsfogden, Anders Michelsen, fortsatte som forpakter av Fossesholmgodset fram til 1654, da han ble avløst av kaptein [[Hendrich Wiborg]], som  også forpaktet [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] med underliggende gårder på vegne av Kronen.  
Da Sehested ble anklaget for økonomiske misligheter og avsatt som stattholder og lensherre, ble de enorme godseiendommene hans i Norge konfiskert av Kronen. Den tidligere gårdsfogden, Anders Michelsen, fortsatte som forpakter av Fossesholmgodset fram til 1654, da han ble avløst av kaptein [[Hendrich Wiborg]], som  også forpaktet [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] med underliggende gårder på vegne av Kronen.  
Linje 38: Linje 38:


Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, [[Alhed Povelsdatter Wiborg|Alhed Povelsdatter]], som på morssiden var en etterkommer  av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til handelshuset [[Marselis - handelhus|Marselis]], som var Kronens største kreditor.  
Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, [[Alhed Povelsdatter Wiborg|Alhed Povelsdatter]], som på morssiden var en etterkommer  av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til handelshuset [[Marselis - handelhus|Marselis]], som var Kronens største kreditor.  
<br />
 


===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium===
===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium===
Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver-konsortium» administrerte nå det pantsatte norske krongodset, som Fossesholm var en del av. <ref>Pedersen II, s.6ff</ref>
Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver-[[konsortium]]» administrerte nå det pantsatte norske krongodset, som Fossesholm var en del av. <ref>Pedersen II, s.6ff</ref>


På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.
På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.
Linje 54: Linje 54:
==1697-1822: Handelsborgerskapet==
==1697-1822: Handelsborgerskapet==
===1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger===
===1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger===
I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.  
I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.
 
Se også [[Kjeldearkiv:Grensetvist mellom eierne av Fossesholm og eierne av Sending-gårdene i Sandsvær|grensetvist mellom eierne av Fossesholm og eierne av Sending-gårdene i Sandsvær (1737)]].


===1763-1785: Jørgen von Cappelen===
===1763-1785: Jørgen von Cappelen===
[[Fil:Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg|miniatyr|Cappelens våpenskjold.]]
[[Jørgen von Cappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785)


===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===
===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===
[[Otto Nielsen Omsted (1745–1789)|Otto Nielsen Omsted]] (1745–1789), gift med [[Ellen Margarethe Dedekam (1750–1816)|Ellen Margarethe Dedekam]] (1750–1816), arvet Fossesholmgodset etter sin mor [[Boel Marie von Cappelen (1717–1775)|Boel Marie von Cappelen]] (1717–1775), datter av [[Gabriel von Cappelen (1674–1758)|Gabriel von Cappelen]] (1674–1758) og søster av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785), etter at Jørgen døde.


===1802-1808: Niels Otto Omsted===
===1802-1808: Niels Otto Omsted===
[[Niels Otto Omsted (1771–1808)|Niels Otto Omsted]] (1771–1808)


===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===
===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===
[[Jørgen von Cappelen Omsted (1781–1848)|Jørgen von Cappelen Omsted]] (1781–1844)


==Oppstykking av godset 1822-1834==
==Oppstykking av godset 1822-1834==
Som priviligert gods hadde ikke Fossesholm noe matrikkelnummer i den gamle matrikkelen, men gården er oppført i panteregisteret med en landskyld på 8 skippund og 9 lispund tunge.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300230 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 213]</ref>
I matrikkelen fra 1812 fikk Fossesholm matrikkelnummer 72 og løpenummer 202, med en landskyld på 139 riksdaler 2 ort og 2 skilling. I 1834 ble godset oppdelt i 27 gårdparter, som er oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092617 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 82)]</ref>


<br />
*LN 202a: Hagavik, med skyld 4 riksdaler, 4 ort, 1 skilling - eier: Nils Hansens enke
<br />
*LN 202b: Martnerud, med skyld 6 riksdaler, 23 skilling - eier: Nils Samuelsen
*LN 202c: Skjulsrud, med skyld 1 riksdaler, 3 ort, 14 skilling - eier: Gullik Gulliksen
*LN 202d: Skjulerud, med skyld 1 riksdaler, 3 ort, 15 skilling - eier: Lars Eriksen
*LN 202e: Hagavik, med skyld 16 riksdaler, 2 ort, 12 skilling - eier: Peder Cappelen
*LN 202f: Thorrud søndre, med skyld 4 riksdaler, 4 ort, 18 skilling - eier: Ole Nilsen og Peder Pedersen
*LN 202g: Thorrud, med skyld 7 riksdaler, 2 ort, 23 skilling - eier: Ole Hansen Hafsrød
*LN 202h: Thorrud, med skyld 7 riksdaler, 2 ort, 23 skilling - eier: Hans Nilsen Steensæth
*LN 202i: Tryterud, med skyld 11 riksdaler, 2 ort, 18 skilling - eier: Ole Nilsen Horne
*LN 202k: Haugen, med skyld 2 riksdaler, 4 ort, 11 skilling - eier: Ole Samuelsen
*LN 202l: Sundet, med skyld 2 riksdaler, 4 ort, 11 skilling - eier: Anne Haagensdatter
*LN 202m: Sand vestre, med skyld 2 riksdaler, 2 ort, 9 skilling - eier: Ole Christophersen
*LN 202n: Sand vestre, med skyld 2 riksdaler, 2 ort, 9 skilling - eier: Paul Christophersen
*LN 202o: Sand østre, med skyld 2 riksdaler, 2 ort, 9 skilling - eier: Peder Borgersen
*LN 202p: Sand østre, med skyld 2 riksdaler, 2 ort, 9 skilling - eier: Anders Olsen
*LN 202q: Fossesholm, med skyld 23 riksdaler, 11 skilling - eier: Ammund Larsen
*LN 202r: Petraborg, med skyld 11 riksdaler, 1 ort, 9 skilling - eier: Nils Christophersen
*LN 202s: Grinden, med skyld 2 ort, 18 skilling - eier: Borger Andersen
*LN 202t: Fossesholm, med skyld 5 riksdaler, 3 ort, 5 skilling - eier: Hans Halvorsen
*LN 202u: Fossesholm, med skyld 5 riksdaler, 3 ort, 4 skilling - eier: Samuel Nilsen
*LN 202v: Gamle-Møllen, med skyld 2 riksdaler, 2 ort, 9 skilling - eier: J.F. Rosenberg
*LN 202x: Spigerhammeren, med skyld 2 ort - eier: Erik Børresen
*LN 202y: Saugen No.1, med skyld 2 riksdaler, 2 ort, 9 skilling - eier: Nils Hansens enke
*LN 202z: Saugen No.2, med skyld 2 riksdaler, 2 ort, 9 skilling - eier: Ole Tollefsen og Nils Christophersen
*LN 202æ: Saugen No.3, med skyld 2 riksdaler, 2 ort, 9 skilling - eier: Consul Madsen
*LN 202ø: Saugen No.5, med skyld 2 riksdaler, 2 ort 9 skilling - eier: Erik Børresen


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
 
<br />
 
==Kilder==
==Kilder==
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).
Linje 78: Linje 113:


{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}
 
[[Kategori:Godssamlinger]]
[[Kategori:Godssamlinger]]
[[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]]
[[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]