Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
→1675-1697: Constantin von Marselis: +avsnitt om Constantin Marselis
(→1666-1675: Marselis (pantsatt krongods): + avsnitt om Marselis-konsortium) |
(→1675-1697: Constantin von Marselis: +avsnitt om Constantin Marselis) |
||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
===1675-1697: Constantin von Marselis=== | ===1675-1697: Constantin von Marselis=== | ||
Etter [[Frederik III]]s død i 1670 ble spørsmålet om å selge det pantsatte krongodset satt på dagsorden, og det ble opprettet en egen kommisjon for denne saken, ledet av visestattholder [[Ove Juel]]. I 1672 ble det gjennomført en omfattende befaring for å vurdere verdien av godset, men salget ble først gjennomført våren 1675, etter at utgiftene i forbindelse med [[Den skånske krig]] hadde tømt statskassen fullstendig. Alt godset som hadde vært administrert av panthaver-konsortiet ble da delt opp og skjøtet over på de ulike partshaverne. Fossesholm med underliggende gårder tilfalt da baron Constantin von Marselis og hans kone, Sofia Elisabeth Carisius, som også fikk skjøte på den delen av [[Strømsgodset]] som lå nord for [[Drammenselva]], det vil si på [[Bragernes]] og i [[Lier]].<ref>Pedersen, del II, s.6ff</ref> | |||
Ved denne oppdelingen av godssamlingene ble Fossesholmgodset bestående av hovedgården samt 15 underliggende ødegårder, som alle lå i området rundt [[Fiskumvannet]] og [[Eikeren]]. Dermed fikk godset den utstrekningen som det i store trekk beholdt fram til oppløsningen på 1820-tallet. | |||
Baron Marselis ansatte [[Christian Weinschienck]] som forpakter av Fossesholmgodset. Han var også medforpakter av [[Sem (Øvre Eiker)|Semsgodset]], som hadde tilfalt Constantin Marselis tante, enken [[Anna Margrethe Berns]]. Weinschienck har trolig delvis bodd på Sem, mens Fossesholm i deler av denne perioden ble benyttet av fogden til Eiker, [[Christian Tideus]], som residerte der fra 1679 til 1687.<ref>Sørensen</ref> | |||
==1697-1822: Handelsborgerskapet== | ==1697-1822: Handelsborgerskapet== | ||