Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 383
redigeringer
→Norsk fotografihistorie: Skarpmoen
(→Norsk fotografihistorie: Skarpmoen) |
(→Norsk fotografihistorie: Skarpmoen) |
||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer. | Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer. | ||
[[NArve Skarpmoen]] regnes gjerne som den første som fikk på trykk dagsaktuelle nyhetsbilder i en norsk avis. Bildene ble publisert i Aftenposten 16. september 1903, og var av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903|brannen i Kongens gate 20]]. | |||
Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live. | Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live. | ||