Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
→Norsk fotografihistorie: visiittkort
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Norsk fotografihistorie: visiittkort) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
==Norsk fotografihistorie== | ==Norsk fotografihistorie== | ||
{{thumb|Visittkortfoto, montasje.jpg|Portrett av ung mann montert på kartong i visittkort-format|Fra Christen Carl Johannesens samling.}} | |||
Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England. | Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer. | Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer. | ||
Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live. | Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||