Skribenter
95 236
redigeringer
→Etablering
| Linje 8: | Linje 8: | ||
<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. | <onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. | ||
2. februar 1885 ble [[Ole Wegger]] ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første | 2. februar 1885 ble [[Ole Wegger]] ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør og var sentral i oppbyggingen av verftet. | ||
I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude> | I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude> | ||