Francis Sejersted: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Gravminne)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
I 1964 ble han gift med lektor [[Hilde Robberstad]] (f. 1941, som var datter av førstearkivar [[Magnus Robberstad]] (1907–1994) og [[Dorothea Oftenæs]] (1915–2005).  
I 1964 ble han gift med lektor [[Hilde Robberstad]] (f. 1941, som var datter av førstearkivar [[Magnus Robberstad]] (1907–1994) og [[Dorothea Oftenæs]] (1915–2005).  


I 1971 fikk han stilling som [[dosent]] ved UiO, og i 1973 fikk han et nyoppretta professorat i økonomisk og sosial historie. Han satt i denne stillinga til 1998, og ble deretter forsker ved [[Institutt for samfunnsforskning]]. Sammen med [[Even Lange]] og [[Tore Jørgen Hanisch] formulerte han i 1970-åra den ledende forståelsen av hvordan Norge kom ut av den økonomiske krisa i 1930-åra. I deres framstilling var det teknologisk endring og vekst i hjemmenæringene som overvant krisa, ikke keynesiansk etterspørselsvekst eller eksport. Synet har senere, i 1990-åra, blitt utfordra av blant annet [[Einar Lie]], [[Erlend Bjørtvedt]] og [[Christian Venneslan]].  
I 1971 fikk han stilling som [[dosent]] ved UiO, og i 1973 fikk han et nyoppretta professorat i økonomisk og sosial historie. Han satt i denne stillinga til 1998, og ble deretter forsker ved [[Institutt for samfunnsforskning]]. Sammen med [[Even Lange]] og [[Tore Jørgen Hanisch]] formulerte han i 1970-åra den ledende forståelsen av hvordan Norge kom ut av den økonomiske krisa i 1930-åra. I deres framstilling var det teknologisk endring og vekst i hjemmenæringene som overvant krisa, ikke keynesiansk etterspørselsvekst eller eksport. Synet har senere, i 1990-åra, blitt utfordra av blant annet [[Einar Lie]], [[Erlend Bjørtvedt]] og [[Christian Venneslan]].  


Embetsmannsstaten på 1800-tallet ble også et tema i hans forskning. Han presenterte en teori om den forutsigbare rettsstat som brøt med den dominerende tradisjonen i historieforskninga. Dette førte til en langvarig strid, med særlig [[Jens Arup Seip]] som motstander. Innen økonomisk historie fokuserte han mye på institusjons- og bedriftshistoriske studier, hvor han satte de økonomiske forholdene inn i en større sammenheng ved å ta for seg alle sider ved driften. Han var motstander av reduksjonistiske forklaringer i politikk og økonomi, og fra slutten av 1980-åra kritiserte han også de teknologideterministiske teoriene, som hever at samfunnsutviklinga blir drevet av en relativt upåvirkelig teknologisk utvikling. Han mente at utviklinga kunne og burde styres. Sejersted var med på å grunnlegge [[Senter for teknologi og menneskelige verdier]], der det ble gjort mange studier innen teknologiutvikling. Fra 1988 til 1998 var han leder for senteret.  
Embetsmannsstaten på 1800-tallet ble også et tema i hans forskning. Han presenterte en teori om den forutsigbare rettsstat som brøt med den dominerende tradisjonen i historieforskninga. Dette førte til en langvarig strid, med særlig [[Jens Arup Seip]] som motstander. Innen økonomisk historie fokuserte han mye på institusjons- og bedriftshistoriske studier, hvor han satte de økonomiske forholdene inn i en større sammenheng ved å ta for seg alle sider ved driften. Han var motstander av reduksjonistiske forklaringer i politikk og økonomi, og fra slutten av 1980-åra kritiserte han også de teknologideterministiske teoriene, som hever at samfunnsutviklinga blir drevet av en relativt upåvirkelig teknologisk utvikling. Han mente at utviklinga kunne og burde styres. Sejersted var med på å grunnlegge [[Senter for teknologi og menneskelige verdier]], der det ble gjort mange studier innen teknologiutvikling. Fra 1988 til 1998 var han leder for senteret.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 306

redigeringer