Frantz Christian Anton von Mylius
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Frantz Christian Anton von Mylius (født 1759 i byen Schleswig, død 16. mai 1831 i [Østre Toten]]) var offiser og regnes som stamfar til den norske greina av slekta Mylius.
Han var sønn av Otto Carl von Mylius, og ble 16. april 1759 døpt i domkirka i Schleswig. Både faren, farfaren og brødrene var offiserer. Sjøl begynte Franz Mylius som kadett ved Det jyske infanteri-regiment i 1773, og i 1781 ble han sekondløytnant ved det samme regimentet.
Den 24. april 1789 kom han til Norge, som sekondløytnant ved Det nordenfjeldske infanteri-regiment. Mylius ble få måneder etter ankomsten til Norge overført til Det totenske kompani, og slo seg ned ved det seinere tettstedet Kapp. Vinteren 1793 fikk han tvillinger, utafor ekteskap, med husmannsdattera Marte Gundersdatter. Fordi Marte og Franz tilhørte så ulike sosiale klasser, var det til å begynne med umulig å tenke seg bryllup. Men da Frantz på vårparten fikk en alvorlig skade i den venstre handa si, søkte han om avskjed fra hæren. Dette ble innvilga, og han fikk pensjon. Nå sto de friere, noe som den 15. desember 1794 resulterte i at de gifta seg i Hoff kirke.
Familien bodde først i Hekshusstuggua, en plass under garden Hekshus lengt sør i bygdelaget Nordlia. Etter noen år flytta de noen hundre meter til et sted som seinere ble kalt Myliusstuggua. Denne stua var en av de mange plassene under Toten prestegard. Franz og Marte Mylius fikk fem barn, men bare fire vokste opp:
- Antonette (f. 1793, tvilling)
- Maximillianus (f. 1793, tvilling)
- Berte Marte (f. 1797)
- Caroline Frederica (f. 1799)
Franz Mylius har blitt skildra som en munter herremann; han skal ifølge Totens bygdebok ha vært «en flink versemaker og flink til å spille på strengeharpe».
Kilder og litteratur
- Granum, Ole, Mette Nordengen og Inger-Berit Østby Deglum: Mylius - Slektsbok for den norske gren av slekten Mylius zu Schleiz, utgitt på eget forlag 1993.