Frantz Philip Hopstock: Forskjell mellom sideversjoner

illustrasjoner, åpner for redigering
Ingen redigeringsforklaring
(illustrasjoner, åpner for redigering)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Toten prestegard.jpg|[[Toten prestegard]], der Hopstock bodde fra 1808 til sin død.|[[Anders Beer Wilse]]}}
'''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var prest. Hopstock virka fra 1808 til sin død som sokneprest Toten. Den siste soknepresten i det samla [[Totens prestegjeld]]. Han var også prost. Ridder av Dannebrog  
'''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var en prest som blant annet virka i [[Våle kommune|Våle]], [[Tønsberg]] og på [[Toten prestegjeld|Toten]]. Han er kjent som en typisk «potetprest» og ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen|Dannebrog]].


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]].
Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]].


Han gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.
Hopstock gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.


== Våle og Tønsberg ==
== Våle og Tønsberg ==
Linje 14: Linje 14:


== Toten ==
== Toten ==
{{thumb|Grav Hoff Hopstock.jpg|Hopstocks gravminne på [[Hoff kirkegard]] på Toten.|[[Inger-Marit Østby]]|2015}}
17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] holdt en tale det lenge gikk frasagn om. I ''Totens bygdebok'' (s. 90) er noe av talen gjengitt:


17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt:
{{Sitat|Man siger iblandt os at lykkelig er den som har den som har mange Penger. Andre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}}
 
{{Sitat|Man siger iblandt os at lykkelig er den som har den som har mange Penger. Anmdre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}}


Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».
Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».
Linje 25: Linje 25:
{{Sitat|Dette barbari vakte saa stor forbitrelse hos kirkefolkene, at de gav pigen det juledagsoffer, de hadde tiltænkt provsten, og denne fik ikke en skilling. Dette var sidste gang gabestokken blev benyttet paa Toten.}}
{{Sitat|Dette barbari vakte saa stor forbitrelse hos kirkefolkene, at de gav pigen det juledagsoffer, de hadde tiltænkt provsten, og denne fik ikke en skilling. Dette var sidste gang gabestokken blev benyttet paa Toten.}}


Hopstock var den siste soknepresten i Toten prestegjeld, som året etter hans død ble delt i [[Østre Toten prestegjeld|Østre]] og [[Vestre Toten prestegjeld|Vestre Toten]].
Frantz Philip Hopstock var den siste soknepresten i Toten prestegjeld, som året etter hans død ble delt i [[Østre Toten prestegjeld|Østre]] og [[Vestre Toten prestegjeld|Vestre Toten]].
 
== Kilder og litteratur ==
 
*{{Digitalarkivet|pl00000000004278|Frantz Philip Hopstock|Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867}}
*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen'', Elverum 1997, s. 54.
*[[Tollersrud, Kristian]]: '''Totens bygdebok III''', 1968, s. 90.
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Re kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1746]]
[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
Veiledere, Administratorer
172 969

redigeringer