Frantz Philip Hopstock: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var prest. Hopstock virka fra 1808 til sin død som sokneprest på Toten. Den siste soknepresten i det samla [[Totens prestegjeld]]. Han var også prost. Ridder av Dannebrog | '''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var prest. Hopstock virka fra 1808 til sin død som sokneprest på Toten. Den siste soknepresten i det samla [[Totens prestegjeld]]. Han var også prost. Ridder av Dannebrog | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn og familie == | ||
Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]]. | Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]]. | ||
Han gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand. | |||
== Våle og Tønsberg == | == Våle og Tønsberg == | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt: | 17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt: | ||
{{Sitat|Man siger iblandt os at lykkelig er den som har den som har mange Penger. Anmdre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}} | |||
Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig». | |||
Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. | |||
Hopstock var allikevel ingen ubetinga populær person på Toten. Kubberud gjenforteller en historie om at soknepresten skal ha satt ei tjenestejente i gapestokken på sjølveste juledagen. Dette var straff fordi hun hadde rømt fra tjenesten i prestegarden, sannsynligvis etter å ha blitt dårlig behandla. Bygdefolket syntes svært dårlig om prestens opptreden. Kubberud skriver: | Hopstock var allikevel ingen ubetinga populær person på Toten. Kubberud gjenforteller en historie om at soknepresten skal ha satt ei tjenestejente i gapestokken på sjølveste juledagen. Dette var straff fordi hun hadde rømt fra tjenesten i prestegarden, sannsynligvis etter å ha blitt dårlig behandla. Bygdefolket syntes svært dårlig om prestens opptreden. Kubberud skriver: | ||