323 359
redigeringer
→Liv: korr
(korr) |
(→Liv: korr) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter å ha hatt privat skolegang hos faren ble han immatrikulert ved [[Københavns Universitet]] i 1720, med [[Ludvig Holberg]] som privatpreceptor. I 1723 avla han teologisk embetseksamen. | Etter å ha hatt privat skolegang hos faren ble han immatrikulert ved [[Københavns Universitet]] i 1720, med [[Ludvig Holberg]] som privatpreceptor. I 1723 avla han teologisk embetseksamen. | ||
Rett er at han var uteksaminert reiste han til Norge, hvor han ble privatlærer hos kjøpmann [[Nils Bruun (kjøpmann)|Nils Bruun]] i [[Tønsberg]]. Året etter ble han så [[personell kapellan]] hos [[Nils Kraft (prest)|Nils Kraft]] i Tønsberg, og i 1725 ble han ordinert. I Tønsberg ble han til 1729, da han ble [[residerende kapellan]] i Moss og Rygge. Tida i Moss var ikke bare enkel. Vogelius kom i konflikt med soknepresten, og endte med å bli stilt for prosteretten der han ble dømt til å betale bot på 24 riksdaler til prostiets enkekasse og 20 riksdaler i saksomkostninger. Saken var noe komplisert, men dreide seg først og fremst om at Vogelius hadde opptrådt upassende og egenmektig overfor soknepresten. Hans motpart var [[Ole Wessel (1687–1748)|Ole Wessel]], senere sokneprest til [[Vestby prestegjeld|Vestby]] og bror til [[Peter Wessel Tordenskjold]]. Et av stridspunktene det sto om var at Vogelius skal ha ønska en mer hensiktsmessig kirketjeneste i prestegjeldet. Om han hadde rett i dette betyr lite, det problematiske var måten han argumenterte overfor soknepresten på. Vogelius ble redda av sin beskytter biskop [[Bartholomæus Deichman]], som ikke ville stadfeste dommen fra prosteretten, | Rett er at han var uteksaminert reiste han til Norge, hvor han ble privatlærer hos kjøpmann [[Nils Bruun (kjøpmann)|Nils Bruun]] i [[Tønsberg]]. Året etter ble han så [[personell kapellan]] hos [[Nils Kraft (prest)|Nils Kraft]] i Tønsberg, og i 1725 ble han ordinert. I Tønsberg ble han til 1729, da han ble [[residerende kapellan]] i Moss og Rygge. Tida i Moss var ikke bare enkel. Vogelius kom i konflikt med soknepresten, og endte med å bli stilt for prosteretten der han ble dømt til å betale bot på 24 riksdaler til prostiets enkekasse og 20 riksdaler i saksomkostninger. Saken var noe komplisert, men dreide seg først og fremst om at Vogelius hadde opptrådt upassende og egenmektig overfor soknepresten. Hans motpart var [[Ole Wessel (1687–1748)|Ole Wessel]], senere sokneprest til [[Vestby prestegjeld|Vestby]] og bror til [[Peter Wessel Tordenskjold]]. Et av stridspunktene det sto om var at Vogelius skal ha ønska en mer hensiktsmessig kirketjeneste i prestegjeldet. Om han hadde rett i dette betyr lite, det problematiske var måten han argumenterte overfor soknepresten på. Vogelius ble redda av sin beskytter biskop [[Bartholomæus Deichman]], som ikke ville stadfeste dommen fra prosteretten, og som innkalte til forliksmøte. Det ble der utarbeida et nytt reglement som sokneprest Wessel undertegna, men som han så nekta å sette sitt segl under. Enden på visa var at Vogelius den 23. november 1731 ble utnevnt til kapellan i Fredrikshald, der han var inntil han den 28. august 1740 ble utnevnt til sokneprest til Asker. | ||
Beskyttelsen fra Deichman var god å ha i 1729, men i 1730 var det ikke like greit å stå biskopen nær. Han ble da beskyldt for [[simoni]], og Vogelius ble innkalt som vitne etter at biskopen var blitt suspendert. Da Vogelius ble ordinert i 1725 hadde biskopen fått 20 riksdaler. Samtidig hadde biskopen fritatt ham fra kravet om minstealder på 25 år. Nå var Vogelius gammel nok, men han klarte ikke å bevise det. Da han i 1729 reiste til Moss måtte Vogelius betale 50 riksdaler til biskopen for sin [[kollats]]. Ut over dette hadde han gitt et mindre beløpet, maksimalt 10 riksdaler, til biskopens kjøkken. Betalingene var noe uregelmessige, men saken ble henlagt for Vogelius sin del, og biskopen døde før saken var endelig avgjort. | Beskyttelsen fra Deichman var god å ha i 1729, men i 1730 var det ikke like greit å stå biskopen nær. Han ble da beskyldt for [[simoni]], og Vogelius ble innkalt som vitne etter at biskopen var blitt suspendert. Da Vogelius ble ordinert i 1725 hadde biskopen fått 20 riksdaler. Samtidig hadde biskopen fritatt ham fra kravet om minstealder på 25 år. Nå var Vogelius gammel nok, men han klarte ikke å bevise det. Da han i 1729 reiste til Moss måtte Vogelius betale 50 riksdaler til biskopen for sin [[kollats]]. Ut over dette hadde han gitt et mindre beløpet, maksimalt 10 riksdaler, til biskopens kjøkken. Betalingene var noe uregelmessige, men saken ble henlagt for Vogelius sin del, og biskopen døde før saken var endelig avgjort. | ||