Fred. Olsens gate 13: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 20: Linje 20:
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg|Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13.|[[Ragnvald Væring]]/[[Oslo Museum]]|1935}}</includeonly>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg|Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13.|[[Ragnvald Væring]]/[[Oslo Museum]]|1935}}</includeonly>
'''[[Fred. Olsens gate 13]]''' er en gateadresse i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. På nord-østre side av nummer 13 krysser [[Fred Olsens gate]] [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og på sør-vestre side krysser gaten [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Gaten løper parallelt med [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] i øst og [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] i vest.</onlyinclude>
'''[[Fred. Olsens gate 13]]''' er en gateadresse i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. På nord-østre side av nummer 13 krysser [[Fred Olsens gate]] [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og på sør-vestre side krysser gaten [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Gaten løper parallelt med [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] i øst og [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] i vest. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].</onlyinclude>


== Historisk bebyggelse ==
== Historisk bebyggelse ==
Linje 55: Linje 55:


==== Konstruksjon ====
==== Konstruksjon ====
Lars Roede mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. <ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 99</ref> Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en [[Branntakster|branntakst]] i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en [[vedhammer]] og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> Overetasjen hadde utkragning og en [[svalgang]] på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.<ref>Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»</ref>  
[[Lars Roede]] mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. <ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 99</ref> Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en [[Branntakster|branntakst]] i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en [[vedhammer]] og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> Den halve overetasjen var utkraget en stokkbredde, og en [[svalgang]] på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.<ref>Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»</ref>  


Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i [[Lafting|laft]], men laftingen ble etter hvert forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 94, 100, 101</ref> I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.<ref>Ibid., 101</ref>
Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i [[Lafting|laft]], men laftingen ble etter 1800  forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 94, 100, 101</ref> I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.<ref>Ibid., 101</ref>


Roede karakteriserer husets konstruksjon, materiale og tak som «utslag av bygde-byggeskikker», men påpeker at rommenes cellestruktur «[...] med tre jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, som kjennes fra en mengde byhus.»<ref>Ibid., 102</ref> Han mener [[Bindingsverk|bindingsverksbygg]] som man kjenner det fra Kontinentet har vært forbildet ved husets oppførelse, men med innflytelse fra andre stiler i [[Christiania]].<ref>Ibid., 103</ref>
Roede karakteriserer husets konstruksjon, materiale og tak som «utslag av bygde-byggeskikker», men påpeker at rommenes cellestruktur «[...] med tre jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, som kjennes fra en mengde byhus.»<ref>Ibid., 102</ref> Han mener [[Bindingsverk|bindingsverksbygg]] som man kjenner det fra Kontinentet har vært forbildet ved husets oppførelse, men med innflytelse fra andre stiler i [[Christiania]].<ref>Ibid., 103</ref>
Linje 70: Linje 70:


== Beboere ==
== Beboere ==
Branntakstene forteller ingenting  om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller forketellingen i 1801 mer. Han var git med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.
Branntakstene forteller ingenting  om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller folketellingen i 1801 mer. Han var gift med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.
{| class="wikitable"
 
!
[[Jørgen Wulff (1762–1829)|Jørgen Wulff]] (født 1. juni (eller 9. juni) 1762 i [[Risør]]) gjorde karriere i tolletaten. Han ble «oppdratt i Flekkefjord i tollfaget». Der var han tollfullmektig, konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20. januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i [[Halden|Fredrikshald]]. Fra 22 desember 1803 var han i [[Kragerø]], inntil han i oktober 1816 ble tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius ''Haandleksikon i Toldfaget''. Han døde 10. aug. 1829.<ref>OSV. I. MELBYE, [http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm TOLLERE GJENNOM 300 ÅR,] 1563 - 1886,  Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.</ref> 
!Husholdsnummer
{| class="wikitable sortable"
!Alder
|+Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801
!Fødested
!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader
!Bostatus
!Familiestilling
!Sivilstand
!Yrke
|-
|-
|001 Jørgen Wulff
|Jørgen Wulff||39||1762||-||Husbonde||Givt 1te gang||Kongl. toldbet.||102||1||[[Fred. Olsens gate 13 (Oslo)|Fred. Olsens gate 13]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232000965|oppføring|kort}}
|01
|
|39
| -
| -
|Husbonde
|Givt 1te gang
|Kongl. toldbet.
|-
|-
|002 Elsine Schønning
|Elsine Schønning||32||1769||-||Koene||Givt 1te gang||-||102||1||[[Fred. Olsens gate 13 (Oslo)|Fred. Olsens gate 13]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232000966|oppføring|kort}}
|01
|
|32
| -
| -
|Koene
|Givt 1te gang
| -
|-
|-
|003 Peter Wulff
|Peter Wulff||9||1792||-||Søn||Ugift||-||102||1||[[Fred. Olsens gate 13 (Oslo)|Fred. Olsens gate 13]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232000967|oppføring|kort}}
|01
|
|9
| -
| -
|Søn
|Ugift
| -
|-
|-
|004 Anne Sophie Jensine Jørgensdatter*
|Anne Sophie Jensine Jørgensdatter*||2||1799||-||Datter||Ugift||-||102||1||[[Fred. Olsens gate 13 (Oslo)|Fred. Olsens gate 13]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232000968|oppføring|kort}}
|01
|
|2
| -
| -
|Datter
|Ugift
| -
|-
|-
|005 Eline Margrethe Jørgensdatter*
|Eline Margrethe Jørgensdatter*||1||1800||-||Datter||Ugift||-||102||1||[[Fred. Olsens gate 13 (Oslo)|Fred. Olsens gate 13]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232000969|oppføring|kort}}
|01
|
|1
| -
| -
|Datter
|Ugift
| -
|-
|-
|006 Maren Olsdatter
|Maren Olsdatter||38||1763||-||-||Ugift||Tieneste piger||102||1||[[Fred. Olsens gate 13 (Oslo)|Fred. Olsens gate 13]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232000970|oppføring|kort}}
|01
|
|38
| -
| -
| -
|Ugift
|Tieneste piger
|-
|-
|007 Johanne Maria Helgesdatter
|Johanne Maria Helgesdatter||20||1781||-||-||Ugift||Tieneste piger||102||1||[[Fred. Olsens gate 13 (Oslo)|Fred. Olsens gate 13]]||||{{hbr-kjelde|pf01058232000971|oppføring|kort}}
|01
|
|20
|}{{thumb|Fred.Olsensgate13.OMu.F26698.jpg|Bakgården i den gamle bygården i Fred. Olsens gate 13.|Ruth Raabe/Oslo Museum|1931}}
| -
| -
| -
|Ugift
|Tieneste piger
|}
 
{{thumb|Fred.Olsensgate13.OMu.F26698.jpg|Bakgården i den gamle bygården i Fred. Olsens gate 13.|Ruth Raabe/Oslo Museum|1931}}


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 158: Linje 110:
[https://norskfolkemuseum.no/fred-olsens-gate-13 Fred. Olsen gate 13, Norsk Folkemuseum]
[https://norskfolkemuseum.no/fred-olsens-gate-13 Fred. Olsen gate 13, Norsk Folkemuseum]


[[Kategori:Bygninger]]
{{Oslo havn 1798}}
{{Artikkelkoord|59.91076|N|10.74896|Ø}}
[[Kategori:Bygårder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
{{F1}}{{bm}}
{{F1}}{{bm}}