Skribenter
465
redigeringer
Noen presiseringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Noen presiseringer) |
||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
==== Konstruksjon ==== | ==== Konstruksjon ==== | ||
[[Lars Roede]] mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. <ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 99</ref> Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en [[Branntakster|branntakst]] i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en [[vedhammer]] og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> | [[Lars Roede]] mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. <ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 99</ref> Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en [[Branntakster|branntakst]] i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en [[vedhammer]] og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> Den halve overetasjen var utkraget en stokkbredde, og en [[svalgang]] på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.<ref>Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»</ref> | ||
Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i [[Lafting|laft]], men laftingen ble etter | Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i [[Lafting|laft]], men laftingen ble etter 1800 forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 94, 100, 101</ref> I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.<ref>Ibid., 101</ref> | ||
Roede karakteriserer husets konstruksjon, materiale og tak som «utslag av bygde-byggeskikker», men påpeker at rommenes cellestruktur «[...] med tre jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, som kjennes fra en mengde byhus.»<ref>Ibid., 102</ref> Han mener [[Bindingsverk|bindingsverksbygg]] som man kjenner det fra Kontinentet har vært forbildet ved husets oppførelse, men med innflytelse fra andre stiler i [[Christiania]].<ref>Ibid., 103</ref> | Roede karakteriserer husets konstruksjon, materiale og tak som «utslag av bygde-byggeskikker», men påpeker at rommenes cellestruktur «[...] med tre jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, som kjennes fra en mengde byhus.»<ref>Ibid., 102</ref> Han mener [[Bindingsverk|bindingsverksbygg]] som man kjenner det fra Kontinentet har vært forbildet ved husets oppførelse, men med innflytelse fra andre stiler i [[Christiania]].<ref>Ibid., 103</ref> | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
== Beboere == | == Beboere == | ||
Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller | Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller folketellingen i 1801 mer. Han var gift med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset. | ||
[[Jørgen Wulff (1762–1829)|Jørgen Wulff]] (født 1. juni (eller 9. juni) 1762 i [[Risør]]) gjorde karriere i tolletaten. Han ble «oppdratt i Flekkefjord i tollfaget». Der var han tollfullmektig, konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20. januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i [[Halden|Fredrikshald]]. Fra 22 desember 1803 var han i [[Kragerø]], inntil han i oktober 1816 ble tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius ''Haandleksikon i Toldfaget''. Han døde 10. aug. 1829.<ref>OSV. I. MELBYE, [http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm TOLLERE GJENNOM 300 ÅR,] 1563 - 1886, Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.</ref> | [[Jørgen Wulff (1762–1829)|Jørgen Wulff]] (født 1. juni (eller 9. juni) 1762 i [[Risør]]) gjorde karriere i tolletaten. Han ble «oppdratt i Flekkefjord i tollfaget». Der var han tollfullmektig, konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20. januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i [[Halden|Fredrikshald]]. Fra 22 desember 1803 var han i [[Kragerø]], inntil han i oktober 1816 ble tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius ''Haandleksikon i Toldfaget''. Han døde 10. aug. 1829.<ref>OSV. I. MELBYE, [http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm TOLLERE GJENNOM 300 ÅR,] 1563 - 1886, Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.</ref> | ||